Nye funn: Forskere har avslørt eldgamle maya-byer i jungelen

Den tidligere storslåtte mayabyen El Mirador er i dag omringet av jungel. Forskere har nå oppdaget flere hundretalls andre bosetninger i området. Her ser vi toppen av La Danta pyramiden. (Foto: Dennis Jarvis, CC BY-SA 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en)
Den tidligere storslåtte mayabyen El Mirador er i dag omringet av jungel. Forskere har nå oppdaget flere hundretalls andre bosetninger i området. Her ser vi toppen av La Danta pyramiden. (Foto: Dennis Jarvis, CC BY-SA 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en)

Skanning med laser fra fly viser at det er tett med mayaruiner i et utilgjengelig skogområde.

I Guatemala og Mexico ligger det største området med intakt regnskog i Sentral-Amerika.

I flere år har arkeologer i Mirador Basin Project jobbet med å kartlegge regnskogen i den nordlige delen av Guatemala.

Det viser seg at det er tett i tett med mayaruiner i området. Her ligger det rester av byer og landsbyer som er over 2000 år gamle.

Arkeologene har bant annet kartlagt området med lidar-teknologi fra fly. Laserstråler sendes ut og reflekteres fra bakken, dette kan avsløre skjulte bygninger under tretoppene.

I en ny vitenskapelig artikkel presenteres funn fra prosjektet som ledes av Richard D. Hansen i samarbeid med kolleger i USA og Guatemala.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Forskere har avslørt en rekke mayaruiner i regnskog i Guatemala ved hjelp av lidar. Da kan man se forhøyninger på bakken under trærne. Her er lidar-bilder fra El Mirador, den største tidligere mayabyen i området. (Bilde: Richard D. Hansen, m. fl., Ancient Mesoamerica, 2022)
Forskere har avslørt en rekke mayaruiner i regnskog i Guatemala ved hjelp av lidar. Da kan man se forhøyninger på bakken under trærne. Her er lidar-bilder fra El Mirador, den største tidligere mayabyen i området. (Bilde: Richard D. Hansen, m. fl., Ancient Mesoamerica, 2022)

Mange ruiner

Hansen og kolleger kartla området med lidar i 2015 og 2018. De skriver at dette er en av de største, sammenhengene lidar-studiene av lavlandet der mayaer holdt til.

I tillegg er det gjort arkeologiske undersøkelser på 56 steder i området siden slutten av 1980-tallet. Andre forskergrupper har også gjort lidar-undersøkelser i området.

I den nye studien oppsummerer forskerne at det finnes nesten 1.000 tidligere Maya-bosetninger nord i Guatemala i det såkalte Mirador-Calakmul bassenget. Disse er gruppert i 417 byer, seremoniplasser og landsbyer som har vært forlatt i 2.000 år.

Forskerne betegner det som en ekstraordinær tetthet av mayabosetninger. De kan også se at det var veier mellom mange av dem.

Bare noen av plassene er nærmere undersøkt av arkeologer. Ruinene befinner seg i vanskelig tilgjengelig regnskog, bebodd av jaguarer og mange andre dyr.

Ruinene ligger i områder som formelt er fredet gjennom lov. Det er likevel store problemer med ulovlig hogst, nydyrking, gravplyndring og press fra olje- og gassletingsinteresser her.

Mye folkeliv

I den største byen, kalt El Mirador, har Hansens team gjort utgravninger siden 2003. Her har de avdekket en rekke storslåtte byggverk. Det er estimert at byen en gang hadde 200.000 innbyggere. En av tempelpyramidene er 72 meter høy og er dermed en av verdens største pyramider.

I dag er ruinene omringet av jungel.

Stener Ekern er antropolog og emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har alltid hatt en interesse for mayakulturen og har besøkt mange tidligere mayabyer i Guatemala og Mexico. Men i El Mirador har han ikke vært.

– Det er ikke lett å komme dit. Da må du ha kontakter og en god del penger for å leie helikopter, sier han til forskning.no.

I alle størrelser

I den nye studien kommer det fram at El Mirador langt ifra var en ensom by i jungelen. Hele området er spekket med ruinene etter små og større bosetninger.

De fleste av bosetningene er fra år 1000 f.Kr. til år 150 e.Kr. De er fra såkalt førklassisk tid i regionens historie.

Forskerne skriver at resultatene deres utfordrer en eldre forestilling om sparsom tidlig bosetning i lavlandet i denne perioden.

Hansen og hans team har delt bosetningene inn i seks nivåer etter areal, hvor mange monumentale bygninger de hadde og størrelsen på arkitekturen.

El Mirador var den klart største byen i sin tid. Den hadde flere mindre satellitt bosetninger rundt seg.

De nest største stedene var byene Tintal, Balamnal og Nakbe. De har tempelplattformer som er opp til 50 meter høye. Landsbyer lenger ned i nivå var mindre og hadde færre av store bygg.

Her ser man hvor forskerne har oppdaget bosetninger. Noen av dem er inndelt i nivåer etter hvor store de var. (Bilde: Richard D. Hansen, m. fl., Ancient Mesoamerica, 2022)
Her ser man hvor forskerne har oppdaget bosetninger. Noen av dem er inndelt i nivåer etter hvor store de var. (Bilde: Richard D. Hansen, m. fl., Ancient Mesoamerica, 2022)

Opp mot 40 meter brede veier

Hansen og teamet har identifisert minst 30 tidligere ballspill-arenaer i Mirador-Calakmul bassenget. De har også funnet flere titalls monumentale anlegg til bruk til religiøse og politiske seremonier, samt 195 vannreservoarer.

De største byene og omkringliggende bosetninger var forbundet med El Mirador via 170 kilometer med veier.

Veiene var bygget opp over det myrlendte terrenget og var fra 9 til 40 meter brede.

Veiene ble ikke først og fremst laget for å frakte varer, tror Stener Ekern. De var såkalte prosesjonsgater og pilgrimsveier, sier han.

– Det romerske veinettet ble bygget for å forflytte soldater. Det var ikke laget for å bistå handelsfolk med lettere å frakte vare sine. Det var en sideeffekt.

Mens det militære var viktig for romerne, var det religiøse svært viktig i mayasamfunnet. Veiene kan ha blitt bygget slik at folkemasser kunne være med på seremonier i de store byene.

Kart over hvor bosetninger er oppdaget. Her er også veiene markert. (Bilde: Richard D. Hansen, m. fl., Ancient Mesoamerica, 2022)
Kart over hvor bosetninger er oppdaget. Her er også veiene markert. (Bilde: Richard D. Hansen, m. fl., Ancient Mesoamerica, 2022)

Maktsenter

Det å bygge veiene og byene må ha krevd mangfoldige arbeidstimer og store mengder materialer, skriver forskerne. De har estimert at bare det å bygge den største pyramiden i El Mirador har krevd seks til ti millioner dagsverk.

Hansens team påpeker at arkitektur og planløsninger i dette området ligner fra by til by og kom samtidig sammen med veiene som koblet stedene sammen.

De argumenterer for at det betyr at det fantes en sentralisert makt i El Mirador og at det var tett sosial og økonomisk samhørighet mellom stedene.

– Etterrettelig

Stener Ekern har lest den vitenskapelige artikkelen og sier den fremstår som en grundig og etterrettelig rapport om lidar-funnene, men at den går lite inn de større debattene om førklassisk mayakultur og statsbygging.

Stener Ekern er emeritus ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO. Foto: UiO
Stener Ekern er emeritus ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO. Foto: UiO

Undersøkelsen sier mye om størrelsen på mayasamfunnene i denne tiden. Ekern sier at det har tatt flere tiår å fatte hvor stor mayabefolkningen egentlig var i det som i dag er våtmarksområder og jungel.

Ekern hadde ønsket at forskerne hadde reflektert mer rundt hva disse nye funnene kan fortelle om maya-samfunnet i førklassisk tid og de større linjene over til klassisk mayakultur, (år 300-900) hvor Tikal er den store byen.

Tikal ligger også i Guatemala, men lenger sør.

I både El Mirador og Tikal har innbyggerne lagt ned svært mye arbeid i å skape enorme tempelanlegg og brede veier i et vanskelig tilgjengelig sumplandskap, sier Ekern. Noen må ha satt i gang og kontrollert arbeidet.

Mayasivilisasjonen ble etter hvert organisert i det man kan kalle kongedømmer. Men hva var det som gjorde at herskerne hadde makt?

Kongen og gudene

Da kommer vi inn på noe av det Ekern synes er mer spennende.

– Jeg tror det er nesten en ryggmargsrefleks hos mange i vår kultur og hos mange som er utdannet ved universitetene i Vesten at undring om hvordan sivilisasjoner blir til, reduseres til spørsmål om størrelse og materielle forhold. Det vil si hvor mange mennesker du må ha for å bygge så og så stort.

– Man tar litt for lett på hvorfor titusener av menn og kvinner gravde og fraktet jord og så å si viet all sin energi til å bygge monumentalbygg og tjene en sentralmakt.

Ekern tror at mayaenes kongemakt var bygget på en tro på at herskerne hadde en spesiell forbindelse til det guddommelige.

– De var en type gudekonger med røtter i sjamanisme og ikke den type heroisk makt som krigerkonger gjerne har.

Ekern legger til at krigsbasert makt imidlertid ble viktig for mayaene i senere epoker og dominerte samfunnene som europeerne møtte på 1500-tallet.

En rekke makter

Mayaene oppfattet verden som et samspill av en rekke makter som styrte eller «eide» forskjellige prosesser i naturen, inkludert selve tidsrommet de virket i, forteller Ekern.

Alt gikk i korte og lange tidssykluser som alle hadde sine navn. De var basert på mayaenes kalendere.

– Da kan du si at disse kongene var den beste og mest autentiske forbindelsen man hadde med disse maktene. Presteskapet var dermed svært viktig. Med sin kjennskap til hvordan syklene forløp og hang sammen kunne de regulere verden til samfunnets beste. På en måte var de mayakulturens byråkrater.

Ofte var de store mayabyene bygget over grotter som ble regnet som hellige.

– Som innganger til underverdenen og ankerfester for aksen videre opp til himmelen, kan slike steder ha vært utgangspunktet for fremveksten av maktsentrene.

Pyramide i El Mirador. (Foto: Geoff Gallice, CC BY 2.0).
Pyramide i El Mirador. (Foto: Geoff Gallice, CC BY 2.0).

Dramatiske seremonier

Til de store sentrene kom folk i flokker, blant annet for å se på og delta i seremonier som handlet om å «rotfeste» en syklus og bekrefte kongens herredømme, sier Ekern.

Plattformene oppe på pyramidene besto av tre templer rundt en liten plass.

– Øverst på tempelpyramiden oppførte konger og prester de dramatiske øyeblikkene da nye sykluser tok til. Blod, ofte fra mennesker, trengtes for å forankre det nye livet. I noen grad kunne vanlige folk delta og klatre opp trappene for å få et glimt av det kosmiske skuespillet kongene var hovedpersoner i.

Utgravningene i El Mirador har også avdekket at mye av det vi oppfatter som viktige elementer i klassisk mayakultur, som kalenderen og skriftsystemet, som allerede var i aktiv bruk.

Makt på rundgang?

Ruinbyen Tikal ligger noe lenger sør i jungelen i Guatemala og er fra en litt senere periode.

– Her har arkeologer og andre forskere arbeidet intensivt siden 1960-tallet og her kan man nå med stor nøyaktighet følge hvordan sentralmakten har rotert mellom store og små byer, sier Ekern.

I innskriftene står det at kongene (eller deres byer) skiftet om å «bære »en bestemt periode. Disse periodene passer sammen med de viktigste tidssyklusene i mayaenes kalender, forteller Ekern. Et skifte sparket ofte i gang politiske kamper.

– Dette er stormaktspolitikk på mayansk.

Ekern sier at det er spennende at forskerne i den nye lidar-studien mener å kunne påvise at også byene omkring El Mirador har variert i sin status i løpet av El Miradors storhetstid .

Ekern tror helt klart det er mye mer å finne ut om den førklassiske mayasivilisasjonen nord i Guatemala.

– For å bygge slik kunnskap er ikke lidar nok. Kombinert med mer alminnelige utgravninger og avanserte analyser av jordsmonn og byggematerialer har Hansens team i El Mirador også avdekket andre og mer skjebnesvangre sykluser knyttet til avskoging og utpining av jord.

– Videre arbeid i El Mirador Calakmul-bassenget kan bidra til mer kunnskap ikke bare om staters fremvekst, men også deres fall.

Referanse:

Richard D. Hansen, m.fl.: « LiDAR analyses in the contiguous Mirador-Calakmul Karst Basin, Guatemala: an introduction to new perspectives on regional early Maya socioeconomic and political organization», Ancient Mesoamerica, 5. desember 2022.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).