Hvor i huset bør du være hvis trykkbølgen fra en atombombe treffer?

Det er et utenkelig scenario, skriver Ioannis Kokkinakis og Dimitris Drikakis fra University of Nicosia på Kypros.

De har tatt utgangspunkt i at en by blir truffet av en 750 kilotonns atombombe. Det er en svært stor bombe som det er vanskelig å se for seg at noen ville bruke. Men om det likevel skulle hende, hva ville skje med folk som oppholdt seg nær nedslaget?

Bygninger som ligger veldig nær eksplosjonen, vil så klart jevnes med jorden. Der har et menneske null sjanse for å overleve, skriver forskerne i tidsskriftet Physics of Fluids.

Men i sonen utenfor vil de fleste betongbygninger bli stående, selv om trykkbølgene fra bomben vil knuse vinduer og gjøre en del skader.

Mennesker som gjemmer seg på innsiden av slike bygninger, kan klare seg. Men de kan også bli skadet eller drept hvis de blir truffet av de voldsomme sjokkbølgene som trenger inn i bygningene.

Det er avgjørende hvor i leiligheten du befinner deg, mener de to forskerne.

Voldsom vind inne

Kokkinakis og Drikakis har brukt datamodeller til å beregne hva som skjer når trykkbølgen treffer en leilighet med flere rom – ett rom som vender mot selve eksplosjonen, en gang i midten og flere rom på baksiden.

Les også: 100 atombomber er nok, ifølge forskere

Modellen viser at lufta i trykkbølgen vil knuse vinduene og komme inn i leiligheten. Det er temmelig selvsagt at det ikke er særlig lurt å stå foran frontvinduet når bølgen treffer.

Men også andre deler av leiligheten er utrygge. Sjokkbølgen og vinden som presses inn mellom veggene i leiligheten får faktisk til enda høyere vindhastigheter inne enn ute, skriver forskerne.

Farlige passasjer

Foruten frontvinduet er de aller farligste områdene i gangen og i døråpningene. Her kan vindhastigheten i verste fall komme oppi 140 meter per sekund, skriver forskerne. Til sammenligning defineres vind over 33 meter per sekund som orkan.

Dette betyr at luftbølgen på de verste stedene er mer enn sterk nok til å løfte et menneske og slenge det ti meter bakover. De færreste rom er ti meter lange, og resultatet vil være at personen blir blåst rett inn i en vegg med stor kraft.

En annen sak er at lufta som blåser igjennom leiligheten trolig er full av glasskår og vrakgods utenfra. De blir livsfarlige prosjektiler.

I gammeldagse musketter hadde kulene for eksempel en utgangsfart på mellom 120 og 370 meter per sekund, skriver Kokkinakis og Drikakis for å illustrere.

Trygge hjørner

Det gjelder altså å komme seg til de delene av rommene som ligger mest i le for de voldsomste vindkastene. Disse områdene vises som lilla soner på figuren.

Rommene på baksiden av bygningen er for eksempel mye tryggere enn frontrommet og gangen, forutsatt at man holder seg unna døråpningen. Det er også lurt å unngå vinduene, der man i et uheldig øyeblikk kan bli blåst ut av trykket.

Selv i rommet som vender mot sjokkbølgen, finnes det tryggere områder i hjørnene av veggen ut mot eksplosjonen, sier forskerne ifølge en pressemelding fra American Institute of Physics.

Sekunder på å søke dekning

En annen sak er så klart om mange ville ha tid til å bruke informasjonen dersom en bombe virkelig skulle gå av. Det ville bare ta noen få sekunder fra man så lysblinket fra bomben til sjokkbølgen kom.

Figuren viser voldsomme vindhastigheter fra vinduet i frontrommet, og ut igjennom gangen. Foto: I. Kokkinakis and D. Drikakis / University of Nicosia, Cyprus

Og så kommer spørsmålet om hva som skjer etter sjokkbølgene. Innen få minutter begynner radioaktivt nedfall å fylle lufta. Det kan også være svært dødelig for alle som ikke kommer seg i sikkerhet.

Ikke uten grunn understreker forskerne at de at håper informasjonen fra studien deres aldri vil komme til nytte.

Referanse:

I. W. Kokkinakis & D. Drikakis, Nuclear explosion impact on humans indoors, Physics of Fluids, januar 2023.

(Artikkelen ble først publisert på Forskning.no)