Titusenvis av mulige russiske forbrytelser dokumentert i Ukraina

Ti måneder etter Russlands invasjon av Ukraina vokser bevismaterialet på at russiske styrker har brutt internasjonale lover om krigføring og behandling av sivilbefolkningen.

Ukraina etterforsker over 58.000 mulige krigsforbrytelser begått av russiske styrker – det dreier seg om alt fra drap, kidnappinger, vilkårlige bombeangrep til seksuelle overgrep.

Nyhetsbyrået AP/Frontline har uavhengig bekreftet mer enn 600 hendelser som ser ut til å bryte krigens lover.

Karim Khan er hovedanklager ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Han fastslår i en kommentar til AP at Ukraina er et åsted.

Dokumentert mange overgrep

Ukrainske og internasjonale myndigheter, menneskerettsgrupper og journalister har i de månedene krigen har vart, dokumentert russiske overgrep. « War Crimes Watch Ukraina » er nyhetsbyrået AP/Frontlines og PBS sin database. Den inneholder bare hendelser som er blitt verifisert av bilder, videoer eller vitner som selv har observert overgrep.

Det finnes hundrevis av andre rapporterte hendelser med potensielle krigsforbrytelser som ikke har nok offentlig tilgjengelig bevis knyttet til seg for uavhengig å bekrefte hva som skjedde.

Databasen inneholder informasjon om angrep som ser ut til å bryte krigens lover, deriblant 93 angrep på skoler, 36 angrep der barn ble drept, og mer enn 200 direkte angrep på sivile. Det er også rapporter om tortur, kidnapping og skjending av døde. Det er dokumentert at Russland har angrepet kirker, kultursentre, sykehus, matfasiliteter og elektrisk infrastruktur, og brukt klasebomber i boligområder.

USAs utsending for internasjonal rett Beth Van Schaack mener at overgrepene i Ukraina følger et kjent mønstre fra tidligere russiske krigføringer, blant annet i Tsjetsjenia, Georgia og Syria.

Norskledet FN-rapport i mars

FNs undersøkelseskommisjon for Ukraina, som ledes av tidligere høyesterettsdommer Erik Møse, bekreftet allerede i september at det var begått krigsforbrytelser. Møse opplyste den gang at konklusjonen var basert på bevis kommisjonen har samlet inn i regionene Kyiv, Tsjernihiv, Kharkiv og Sumy i slutten av februar og mars 2022.

Siden har kommisjonen brukt sine ressurser til mer omfattende undersøkelser. En ny og omfattende rapport som skal legges fram for Menneskerettighetsrådet i mars, skriver Møse på FNs sider 2. desember.

Kommisjonen vier stor oppmerksomhet til spørsmålet om ødeleggelsen av den sivile infrastrukturen i landet, særlig energi- og transportnettet. Begge trengs for å få tilgang til grunnleggende ressurser og sivil infrastruktur som er beskyttet av internasjonal humanitær rett.

Det blir understreket at det å jobbe mot strafferettslig rettferdighet i konfliktsituasjoner er svært ressurskrevende, men at kommisjonen i mars-rapporten vil komme med anbefalinger om måter å løse dette på.

Den mest dokumenterte krigen

Krigen i Ukraina er blant de mest dokumenterte i menneskehetens historie. Men selv om Ukrainske myndigheter allerede har samlet en svimlende mengde dokumentasjon, vil det likevel utvilsomt bli vanskelig å pågripe dem som har stått bak ugjerningene. Det gjelder selvsagt også dem som ga ordrene, og de politiske lederne som har godkjent aksjonene.

Det er mange grunner til at det blir vanskelig. For det første er det utfordrende å skaffe helt vanntette bevis i en krigssone. De fleste som mistenkes for krigsforbrytelser, befinner seg dessuten trygt bak russiske linjer.

Selv når man har en konkret sak, er det ikke enkelt. Den russiske soldaten Vadim Sjisjimarin ble i fjor dømt til livstid for å ha drept en sivil ukrainsk mann på sykkel. 21-åringen erkjente å ha drept mannen, men fortalte at han skjøt etter ordre fra en overordnet.

Soldaten ble først dømt til livsvarig fengsel, men straffen ble redusert til 15 år etter en anke. Grunnen til reduksjonen var at han tilsto forbrytelsen, uttrykte anger og sa at han fulgte ordre.

Ukrainske påtalemyndigheter har ennå ikke vært i stand til å pågripe eller sikte Sjisjimarins overordnede.

Mange ledere

Siden mars i fjor har Ukraina navngitt over 600 russere, mange av dem høytstående politiske og militære tjenestemenn, som de mener står bak forbrytelser. På listen står Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu. Men så langt har de mektigste vært på trygg grunn – langt unna ukrainsk rettsvesen.

– Det vil være forferdelig hvis man får dømt noen få personer av lavere rang for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, mens lederne slipper fri, sier Philippe Sands, menneskerettsadvokat og professor ved University College London.

Gjennom hele krigen har russiske ledere kategorisk avvist anklager om krigsforbrytelser.

Moskvas FN-ambassadør Vassily Nebenzia fastholdt at ingen sivile ble torturert og drept i Bucha i fjor til tross for den grundige dokumentasjonen av overgrepene der.

– Ikke en eneste lokal person har lidd av noen voldelig handling, sa Nebenzia da bilder av lik i gatene i Bucha gikk verden rundt i mars/april i fjor. Han kalte bildene og videoene «en grov forfalskning» iscenesatt av ukrainerne.