Venezuelas opposisjon oppløser sin midlertidige regjering

Avstemningen i den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen ble gjort med 72 mot 29 stemmer fredag. Åtte avsto fra å stemme.

Fredagens avstemning var siste runde i forsamlingen etter at den første avstemningsrunden fant sted før jul. Da stemte 72 for å oppløse interimsregjeringen mens 23 stemte for at den burde få forlenget sitt mandat med ett år til.

Representantene i nasjonalforsamlingen ble valgt inn i 2015. Opposisjonen utgjør flertallet i forsamlingen.

Valgfusk-anklager

Sittende president Nicolás Maduro ble sist gjenvalgt i 2018. Men valget var preget av valgfusk, mener opposisjonen. Også USA og en rekke andre land mener det fant sted valgfusk i presidentvalget.

Beskyldningene om valgfusk førte til at nasjonalforsamlingen i januar 2019 utpekte dens leder Juan Guaidó som leder for en interimsregjering. Vedtaket ble da gjort med bakgrunn i det opposisjonen mente var et juridisk korrekt grunnlag i tråd med grunnloven. Guaidós regjering ble anerkjent av over 50 land.

Hensikten var å legge press på Maduro til å gi slipp på makten etter anklagene om at han ikke var rettmessig vinner av presidentvalget.

Maduro styrket

Siden har Maduro konsolidert makten. Han har kontroll over nesten alle institusjoner i landet. Maduro opprettet en egen folkeforsamling som i realiteten har fratatt den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen sitt virke. Nasjonalforsamlingens funksjon er i dag dermed i stor grad bare symbolsk.

Interimsregjeringen fikk kontroll over den venezuelanske statens verdier i USA og som er underlagt sanksjoner for å hindre Maduro fra å ta dem. Det var fredag uklart hva oppløsningen innebærer for opposisjonens kontroll over Venezuelas verdier i utlandet.

Guaidó var svært populær i inn- og utland da han fikk på plass sin interimsregjering. Men etter hvert mistet han oppslutning ettersom opposisjonen ikke har klart å fjerne Maduro fra makten i løpet av årene som er gått.

USA åpner for Maduro-samtaler

Samtidig har Guaidós internasjonale støttespillere, med USA i ledelsen, inntatt et mer nyansert syn på den politiske situasjonen i Venezuela.

En høytstående tjenestemann i Washington uttaler at USA «skal fortsette å støtte Venezuelas demokratiske opposisjon, den demokratisk valgte nasjonalforsamlingen og interimsregjeringen, uansett hvilken form den måtte ta»

Samtidig har president Joe Bidens administrasjon i år sendt delegasjoner til Caracas. Arbeidet har resultert i visse lettelser i USAs sanksjoner mot landets oljeindustri, i bytte mot at Maduros regjering setter seg ned ved forhandlingsbordet med opposisjonen igjen i et nytt forsøk på å løse den mangeårige og fastlåste politiske situasjonen.

Kommisjon skal ivareta verdier

I oktober skrev avisen Miami Herald at tre av de fire største opposisjonspartiene i Venezuela var blitt enige om å oppløse interimsregjeringen, selv om Guaidó fortsatt var anerkjent som den legitime presidenten av landet, både av USA og en rekke andre land.

Det hvite hus bekreftet på det tidspunktet at landet fortsatte å støtte Guaidó, men uttalte at Washington ikke kom til å blande seg inn i noen indre kamp om lederskap blant opposisjonen i Venezuela, og at Washington ville komme til å respektere ethvert utfall som opposisjonen måtte komme frem til.

Fredagens beslutning om å fjerne Guaidó som leder og oppløse regjeringen hans omfatter samtidig opprettelse av en ny kommisjon som skal ha kontroll over landets utenlandsverdier. Samtidig skal opposisjonen forsøke å danne felles front frem mot valg som er planlagt i 2024, melder Reuters.

– Historisk feil

Juan Miguel Matheus, som uttalte seg på vegne av opposisjonspartiene som sto bak forslaget om å oppløse interimsregjeringen, sier hensikten er å samle opposisjonen og kaste til side det han kaller et oppdiktet presidentskap som kun eksisterer på papiret.

– Alt vi gjør akkurat nå har å gjøre med det endelige ålet om å knuse diktaturet og gjenoppbygge fellesskap, et ekte fellesskap, sier Matheus.

– Venezuela trenger nytt maskineri for å knuse Maduro-diktaturet og for å gjenoppta veien mot fremgang, sier han.

Men representanten Freddy Guevara, som tilhører Guaidós parti Voluntad Popular, sa til forsamlingen at interimsregjeringen må bevares, fordi verdenssamfunnets beslutning om å ikke anerkjenne Maduros presidentskap avhenger av opposisjonens regjering. Maduros regime får en lettere oppgave med å fylle opp igjen setene i organer som Organisasjonen av amerikanske stater og Den interamerikanske utviklingsbanken, argumenterer han.

Maduro får dessuten lettere kontroll over Venezuelas utenlandsverdier, mener Guevara.

– Vi er i ferd med å gjøre en historisk feil, sa han.

– Vi har hoppet ut i avgrunnen

Guaidó selv oppfordret tidligere i uken de folkevalgte til å avvise forslaget. Interimsregjeringen er nødvendig for å beskyte landets verdier i utlandet, som omfatter rundt 1 milliard dollar i gullbarer lagret i den britiske sentralbankens hvelv, og verdier i det amerikanske raffineriselskapet Citgo.

Også noen internasjonale observatører mener at opposisjonen nå har gjort en stor feil.

– Dette er noe visvas, sier Antonio de la Cruz ved Amerika-programmet ved tankesmia Center for Strategic and International Studies i Washington.

– Dette kommer til å ende som en kroning av Maduro fordi eliminering av interimpresidentskapet innebærer at man legger ned en de facto regjering, sier Cruz.

Guaidó sa etter avstemningen fredag at man nå risikerer å havne i et maktvakuum som ender med at flere land kan komme til å anerkjenne Maduros regjering, melder AP.

– Hvis det ikke finnes noen interimsregjering, kommer de ikke til å anerkjenne dette kammeret. I dag har vi hoppet ut i avgrunnen og forkastet et viktig verktøy i vår kamp, sa Guaidó.

Lav oppslutning

Professor Daniel Varnagy i statsvitenskap ved Simon Bolivar-universitetet i Caracas sier at opposisjonen sto for høye forventninger under Guaidós lederskap, men at den ikke hadde klart å oppfylle løftene til folket som vil ha endring i Venezuelas lederskap.

– Han lovet å gjøre slutt på Maduros maktran, og å lede en overgang og organisere rettferdige valg. Ikke noe av dette skjedde, sier Varnagy.

En meningsmåling utført av det venezuelanske universitetet Andres Bello i november viste at kun 6 prosent av befolkningen ville ha stemt på Guaidó dersom han hadde stilt opp i presidentvalg neste år, mens noen få andre opposisjonsledere fikk større oppslutning i målingen.