Tyrkiske angrep og stor fattigdom driver syriske kurdere mot Europa

I ukevis hadde Baran Ramadan Mesko (38) holdt seg i skjul i den algeriske kystbyen Oran i påvente av å bli med en båt over Middelhavet til Europa.

Få dager før overfarten fikk han høre at en annen smuglerbåt hadde sunket utenfor kysten av Algerie. De fleste om bord druknet, deriblant flere av Meskos venner.

Nyheten kom som et sjokk etter at han hadde brukt uker på å komme seg fra Syria til Algerie og ventet en måned på overfarten.

Men etter å ha brukt tusenvis av dollar på reisen, gikk han likevel om bord på en fiskebåt med rundt tolv andre menn.

Selfie til familien

Før avreise, mens de ennå hadde nettilgang, tok de en selfie, som de sendte hjem til familiene i Nord-Syria.

Skulle reisen gå galt, ville det ha vært det siste livstegnet fra Mesko til hans kone og parets to døtre på tre og fire år. Døtrenes framtid er den viktigste grunnen til at han har lagt ut på den risikable reisen. Han vil ikke at de vokser opp i et krigsherjet Syria, i et område som de siste ukene igjen er blitt utsatt for tyrkiske luftangrep.

Etter en tolv timer lang reise ankom Mesko Almería i Spania 15. oktober. Fire dager senere fløy han til Tyskland, der han bor på et mottak ved Bielefeld mens han venter på å få asylsøknaden behandlet.

Han er allerede i gang med å lære tysk ved hjelp av en oversettelsesapp, og han har godt håp om at han snart får asyl slik at familien hans kan komme etter.

Mange drukner

Minst 246 mennesker er savnet etter at de i 2022 har forsøkt å krysse den vestlige delen av Middelhavet, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). I løpet av de siste årene har tusenvis av andre forsvunnet på havet mens de har forsøkt å nå Europa sjøveien.

Mesko, som er utdannet ingeniør, og som ble borgerjournalist under krigen i Syria, er blant flertallet som har overlevd overfarten.

Han er også del av en trend der stadig flere syriske kurdere reiser en lang omvei via Nord-Afrika for å nå Europa. Turen går både med bil og fly via Libanon, Egypt, Libya og Algerie før siste etappe til Spania.

Å reise via Tyrkia og videre til Hellas er langt kortere. Men ruten er blitt både farligere og vanskeligere enn den en gang var. Først risikerer de å bli pågrepet av tyrkiske soldater eller tyrkisk-støttede opprørere når de forsøker å snike seg over grensen til Tyrkia.

Deretter kan de ende med å bli sittende fast i Hellas i årevis uten å komme seg videre. Fortsetter de oppover Balkan, er faren stor for nedverdigende overgrep hver gang de skal passere en grense.

Seksdoblet

Ifølge data fra EUs grensebyrå Frontex har minst 591 syrere krysset Middelhavet fra Oran i Algerie i 2022. Det er seks ganger flere enn i 2021.

En syriskkurdisk menneskesmugler i Algerie, som ikke vil oppgi navnet sitt, sier at det hver eneste uke kommer flere titall kurdere fra Syria til byen.

– Jeg har aldri hatt så mange før, sier han til nyhetsbyrået AP.

Over ti år med krig og økonomisk kaos har gjort livet i den nordlige delen av Syria svært vanskelig. Om lag 3 millioner mennesker bor i områdene under kurdisk kontroll.

Regionen er blitt utsatt for brutale IS-angrep og etter hvert flere tyrkiske offensiver. I dag er flere distrikter kontrollert av tyrkisk-støttede opprørere eller ytterliggående jihadister, som er blitt radikalisert i løpet av krigen mot Assad-regimet i Damaskus.

Klimaendringer og stadig mer fattigdom har også ført til kolerautbrudd de siste månedene.

Kobani i ruiner

Mesko er i likhet med mange av de andre kurdiske flyktningene fra Kobani, som for sju år siden skapte overskrifter verden over. Byen ble utsatt for en brutal IS-beleiring, men kurderne greide etter flere måneder å drive IS-krigerne bort.

Mange av bygningene i byen ble imidlertid lagt i ruiner, og fortsatt lar mye av gjenoppbyggingen vente på seg, ifølge professor Joseph Daher ved European University Institute i Firenze.

Årsaken er at mesteparten av utviklingshjelpen har gått til kurdiskkontrollerte byer lenger øst.

Den siste tiden har Kobanis innbyggere fått enda en god grunn til å dra. Tyrkia har trappet opp angrepene mot kurdiske områder i Syria etter å ha anklaget kurdere for å stå bak et bombeangrep i Istanbul som i november drepte seks personer. Kurdiske militser på både tyrkisk og syrisk side av grensen avviser all innblanding og tar avstand fra angrepet.

Tyrkia har likevel brukt eksplosjonen til å legitimere nye luftangrep mot Nord-Syria, som har ført til at infrastrukturen i Kobani er ytterligere pulverisert. Tyrkia har også truet med en ny bakkeoffensiv.

Drømmer om å reise

Bozan Shahin, en ingeniør fra Kobani, forteller om ett av luftangrepene i november.

– Jeg så moren min skjelve i frykt mens hun holdt min fire år gamle søster for å roe henne ned, sier Shahin.

Nå vil også han reise, men først vil han finne den tryggeste veien.

Reisen han vurderer å ta, tar flere uker og koster tusenvis av dollar. Først må de gjennom en rekke kontrollposter i Syria, der de risikerer å bli pågrepet av syriske regjeringsstyrker for å være desertører eller aktivister.

Vel framme i Beirut i Libanon må de tilbringe en ukes tid i overfylte leiligheter mens de venter på at menneskesmuglerne skal skaffe dem pass fra den syriske ambassaden.

Etter dette kan de fly til Egypt uten visum og deretter videre til Benghazi øst i Libya. Herfra går turen videre til Algerie ved hjelp av et nytt smuglernettverk.

– Vi reiste i varebiler og firehjulstrekkere, og de tok oss på tvers av Libya gjennom Tripoli og kystveien. Vi byttet bil cirka hver 50. mil, sier Mesko.

Frastjålet verdier

Mens de reiste gjennom den libyske ørkenen, ble de gang på gang kontrollert av landets mange væpnede grupper.

– Noen av vaktene på kontrollpostene behandlet oss forferdelig da de fikk vite at vi var syrere. De tok pengene og telefonene våre, eller lot oss stå ute i varmen i timevis, sier Mesko.

Han forteller også at en gruppe som dro før dem, ble bortført av en milits som krevde 36.000 dollar i løsepenger.

Etter å ha nådd Algerie, måtte de vente i ukevis for å komme seg på en båt. Beveget de seg ute, risikerte de å bli pågrepet og deportert.

Selv om Mesko er glad for at han har kommet seg til Tyskland, er han fortsatt lei seg for å ha forlatt Kobani. Tidligere kunne han ikke tenke seg å dra.

– Hver gang vi måtte dra til et annet område på grunn av krigen, dro vil tilbake til Kobani så fort vi kunne, sier han.

Det var tanken på døtrenes oppvekst som fikk ham til å endre mening.

– Syria er blitt et episenter for krig, korrupsjon og terrorisme. Vi har levd på denne måten i ti år, og jeg vil ikke at barna mine skal oppleve det samme og se alle grusomhetene, sier Baran Mesko.