– Det blir en helt spesiell vinter, sier Anna Sara Carnahn, epidemiolog ved svenske Folkhälsomyndigheten. Foto: Ho / AFP
WHO: Tre virus kan gi en hard sykdomsvinter i Europa
Årets influensasesong har startet usedvanlig tidlig i Europa. Samtidig florerer coronaviruset, og det er uro for hvordan RS-viruset vil spre seg.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det blir en helt spesiell vinter, sier AnnaSara Carnahn, epidemiolog ved svenske Folkhälsomyndigheten.
Verdens helseorganisasjon (WHO) spår også en hard sykdomsvinter.
– Virusene kommer til å ha stor innvirkning på våre helsetjenester i vinter
– Regionen opplever for tiden en økende spredning av influensa og RS. Sammen med covid-19 er det ventet at disse virusene kommer til å ha stor innvirkning på våre helsetjenester og befolkninger i vinter, skriver WHO i en uttalelse.
Der understrekes det også hvor viktig det er at sårbare grupper vaksinerer seg både mot influensa og covid-19. Siden oktober har antall influensasyke personer som må legges inn på sykehus, økt jevnt og trutt i Europa.
Usikkert om det dukker opp muterte virus som er farligere enn omikron
Også når det gjelder RS-viruset, som først og fremst rammer småbarn, har sesongen startet tidligere enn vanlig. I USA har en kraftig smittebølge ført til fulle barneavdelinger, og flere land i Europa har også meldt at situasjonen er presset.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamtidig fortsetter coronaviruset å spre seg. Ettersom viruset er såpass nytt, er det usikkerhet rundt hvordan det kommer til å utvikle seg, og hvorvidt det kan dukke opp muterte virus som er farligere enn omikron-viruset, som nå dominerer.
Like mye senfølger etter omikronsmitte som av deltaviruset
Ny forskning viser at de som har vært smittet av omikronvarianten av coronaviruset like ofte melder om senfølger som dem som har hatt deltaviruset.
– Vi fant at risikoen for typiske senfølger som ble diagnostisert hos allmennlege etter covid-19-infeksjon var den samme uansett om man hadde vært smittet av omikron eller delta, sier forsker Karin Magnusson ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskere fra blant annet FHI har fulgt 1,3 millioner nordmenn i 126 dager etter at de testet seg for viruset, og studert kontakten med allmennlegen for typiske senfølger i opptil 126 dager etter testdato.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Lavere risiko for å dra til legen med symptomene
Senfølgene som ble undersøkt var utmattelse, hoste, muskel- og skjelettsmerter, hjertebank, kortpustethet, angst og depresjon og konsentrasjonsvansker.
Det var likevel en forskjell. Omikron-smittede hadde lavere risiko for å dra til legen med symptomene når det hadde gått 90 dager eller mer. Det var også lavere forekomst av muskel- og skjelettsmerter 90 dager eller mer etter omikroninfeksjon, enn det var 90 dager etter deltainfeksjon.
– Til sammen betyr funnene at omikron vil gi en like stor, eller noe lavere langvarig belastning på primærhelsetjenesten som følge av senplager enn hva delta vil gi, men forskjellen mellom virusvariantene er ikke stor, sier Magnusson.
