Usikkert om noen vil stanse Erdogan i Syria

Verken USA eller Russland ønsker å legge seg ut med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan slik situasjonen er nå. Og det utnytter Erdogan til fulle, mener flere analytikere. Foto: Bay Ismoyo / AP / NTB
Verken USA eller Russland ønsker å legge seg ut med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan slik situasjonen er nå. Og det utnytter Erdogan til fulle, mener flere analytikere. Foto: Bay Ismoyo / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyrkia forsøker å utnytte en midlertidig sterk posisjon, sier forsker Cecilie Hellestveit om den tyrkiske offensiven i nabolandet Syria.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Over en uke er nå gått siden Tyrkia startet luftangrep mot mål i kurdiskkontrollerte områder nord i Syria og Irak.

Så langt har ikke president Recep Tayyip Erdogan sendt bakkestyrker inn i Syria, slik han har varslet. Men analytikere mener det har åpnet seg et politisk rom som Erdogan prøver å bruke.

– Det Tyrkia gjør, er å utnytte på alle fronter det handlingsrommet de har, sier Hellestveit, som er ansatt ved Folkerettsinstituttet.

Kurdiske grupper

Hun peker på at Nato-landet Tyrkia, med sin kyst mot Svartehavet, er viktig både for resten av Nato, Russland og Israel.

Nord i Syria har Tyrkia i mange år forsøkt å bekjempe væpnede kurdiske grupper. En av disse er PKK, som i Tyrkia i mange tiår har ligget i konflikt med landets regjeringsstyrker.

Men Erdogan må forholde seg både til USA og Russland, som fortsatt har militære styrker i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når Erdogan tidligere har rykket inn i Syria, har han fått stilltiende aksept fra Russland, ifølge Hellestveit.

– Nå er Russland så svekket at landet ikke kan kontrollere Tyrkia og Iran slik det har gjort siden 2017, sier hun til NTB.

Kampen mot IS

Regimet i Moskva er neppe veldig begeistret for Erdogans militæroperasjoner i Syria.

Mens Russland støtter Syrias president Bashar al-Assad, har Tyrkia støttet opprørere som forsøker å styrte ham.

Også USA er misfornøyd med Tyrkias angrep på de væpnede kurdiske gruppene PKK og YPG. YPG utgjør kjernen i Syrias demokratiske styrker (SDF), som har spilt en svært viktig rolle i kampen mot den ytterliggående islamistgruppen IS.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er uklart hvor mye Russland og USA vil gjøre for å stanse Erdogan nå.

Hellestveit påpeker at Russland er svekket i kjølvannet av landets krig mot Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sverige og Finland

For USAs del er Tyrkia en Nato-alliert som det er viktig å ikke skyve fra seg.

Flere analytikere mener USA neppe ønsker å legge seg ut med Erdogan i en fase der han ennå ikke har godkjent Sverige og Finlands ønske om Nato-medlemskap.

– Nå er USA svært opptatt med å få Finland og Sverige inn i Nato, samt å støtte Ukrainas krig mot Russland, og Tyrkia bruker dette til sin fordel. USA har ikke særlig politisk kapasitet til å komme i konflikt med Tyrkia nå, sa førsteamanuensis Einar Wigen ved Universitetet i Oslo til NTB i forrige uke.

– Tyrkia har fått et spillerom, og de vil nok utnytte det, sa Wigen.

Hellestveit mener på sin side at de nordiske landenes Nato-søknader trolig ikke har avgjørende betydning for reaksjonene på Tyrkias Syria-offensiv.

I stedet peker hun på at både USA og Russland for et par år siden godtok at Tyrkia skulle få opprette en ny «sikkerhetssone» nordøst i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beryktet leir

I løpet av den siste uken er både en militærbase som brukes av USA, og den beryktede al-Hol-leiren blitt rammet i Tyrkias angrep i Syria.

Rundt 50.000 mennesker skal være internert i al-Hol, og en stor del antas å ha tilknytning til IS. Om lag en femdel av de internerte er utenlandske statsborgere.

Hellestveit antar at de tyrkiske angrepene vil gjøre de svært vanskelige forholdene i al-Hol enda verre.

Flere vestlige land har hentet hjem egne borgere fra leiren, og Frankrike gjorde dette i sommer. Hellestveit mener Norge bør hente ut norske kvinner, og deres barn, som fortsatt befinner seg i leirene al-Hol og al-Roj.

Hun tror franske myndigheter var klar over risikoen for en tyrkisk invasjon, og at dette var en av årsakene til at over hundre franske barn og mødre er blitt evakuert.