Mulig åpning for naturgass i klimaerklæring

Egypts utenriksminister Sameh Shoukry (t.v.), som ledet COP27, i samtale med FNs klimasjef Simon Stiell under avslutningen av klimamøtet natt til søndag. I forkant av møtet forsøkte Egypt å fremme naturgass som en klimavennlig energikilde.
Egypts utenriksminister Sameh Shoukry (t.v.), som ledet COP27, i samtale med FNs klimasjef Simon Stiell under avslutningen av klimamøtet natt til søndag. I forkant av møtet forsøkte Egypt å fremme naturgass som en klimavennlig energikilde. Foto: Peter Dejong / AP

En formulering i slutterklæringen fra klimatoppmøtet i Egypt tolkes som en mulig oppfordring til mer gasskraft. Miljøorganisasjoner er kritiske.

I klimasammenheng er gasskraft kontroversielt, siden forbrenning av gass fører til utslipp av CO2.

Men utslippene er mindre enn ved bruk av kullkraft. Derfor er det mulig å kutte utslipp ved å bytte fra kull til gass.

I slutterklæringen fra klimamøtet oppfordres det til mer bruk av fornybar energi, men også til mer «lavutslipps-energi». Begrepet omfatter trolig kjernekraft og fossil energi med fangst og lagring av CO2.

– Men det kan også tolkes som naturgass, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning.

– Smutthull

«Lavutslipps-energi» kom angivelig inn i slutterklæringen i aller siste øyeblikk i innspurten av forhandlingene natt til søndag.

BBC skriver at begrepet oppfattes som et «smutthull» som kan åpne for utvinning av nye gassressurser.

Hvordan det fortolkes, er i høy grad relevant for Norge. I løpet av de første åtte månedene i år hadde Norge mer enn 770 milliarder kroner i eksportinntekter fra naturgass, ifølge E24.

I kjølvannet av krigen mot Ukraina er Norge blitt landet med størst gasseksport til EU.

Klimaministrene Espen Barth Eide (t.v.) fra Norge, Steven Guilbeault fra Canada og James Shaw (t.h.) fra New Zealand holdt en felles pressekonferanse lørdag på klimamøtet i Egypt. Shaw mener det er et mysterium hvordan begrepet «lavutslipps-energi» ble tatt inn i slutterklæringen fra møtet. Foto: Nariman El-mofty / AP
Klimaministrene Espen Barth Eide (t.v.) fra Norge, Steven Guilbeault fra Canada og James Shaw (t.h.) fra New Zealand holdt en felles pressekonferanse lørdag på klimamøtet i Egypt. Shaw mener det er et mysterium hvordan begrepet «lavutslipps-energi» ble tatt inn i slutterklæringen fra møtet. Foto: Nariman El-mofty / AP

– Ekstremt synd

Nettstedet Politico beskriver hvordan det omstridte begrepet ble lagt inn i slutterklæringen rett før den ble vedtatt ved daggry søndag.

Noen av landenes delegater visste angivelig ikke at teksten på dette punktet var blitt endret før de stemte ja.

Flere miljøorganisasjoner er kritiske og skuffet over bruken av en formulering som kan tolkes som en oppfordring til mer gasskraft.

– Det er ekstremt synd, sier Aled Dilwyn Fisher i Naturvernforbundet til NTB.

Han legger til at alle typer fossil energi må fases ut hvis det skal være mulig å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i WWF mener formuleringen er et eksempel på hvordan land i forhandlingene forsøker å lure seg unna grepene som må til for å kutte nok utslipp.

Delte meninger

Ved avslutningen av klimatoppmøtet var landene uenige om hva «lavutslipps-energi» egentlig betydde, ifølge Politico. New Zealands klimaminister James Shaw sa at uttrykket kan tolkes som å omfatte naturgass, og at det var et «mysterium» hvordan det dukket opp i slutterklæringen.

Den egyptiske klimadiplomaten Wael Aboulmagd bekreftet at «lavutslipps-energi» kan omfatte gass, mens en kilde i EU sa at de slett ikke vil definere uttrykket på denne måten.

Klima- og miljødepartementet opplyser til NTB at «lavutslipps-energi» ikke var en formulering som Norge støttet i forhandlingene om slutterklæringen.

Tidligere i innspurten på møtet diskuterte landene om de skulle oppfordre til å «fase ned» all bruk av fossil energi. De nøyde seg i stedet med å beholde en formulering om nedfasing av kullkraft.

En plattform på Sleipner-feltet i Nordsjøen, der det utvinnes store mengder naturgass. I kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina har EU fått et akutt behov for mer gass fra Norge og andre leverandører. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
En plattform på Sleipner-feltet i Nordsjøen, der det utvinnes store mengder naturgass. I kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina har EU fått et akutt behov for mer gass fra Norge og andre leverandører. Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Lekkasje-fare

Naturgass blir ofte beskrevet som en «overgangsløsning» på veien mot mer fornybar energi.

En utfordringen med gassen, i et klimaperspektiv, er at miljøbelastningen blir større hvis gass lekker ut fra brønner, rørledninger eller kraftverk.

Naturgass består i hovedsak av metan, som i atmosfæren fungerer som en kraftig klimagass.

Hvis lekkasjer unngås, er gass mindre klimaskadelig enn kull. Dette påpekes ofte av land som produserer eller importerer naturgass.

Gassavtaler på klimamøtet

I forkant av klimatoppmøtet forsøkte vertsnasjonen Egypt å fremme naturgass som en klimaløsning.

Og mens møtet pågikk, ble nye gassavtaler inngått mellom selskaper fra Egypt og andre land.

En del av bakteppet for klimatoppmøtet var energikrisen som har preget Europa og andre deler av verden i kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina.

Da Russland strupte sine gassleveranser, fikk EU et akutt behov for mer gass både fra Norge og andre leverandører. Ledere for flere EU-land dro til afrikanske land i håp om å sikre seg nye gassavtaler.

Dobbeltmoral?

På klimatoppmøtet i Egypt forsøkte ledere for flere afrikanske land å oppnå støtte til utvinning av gassressurser, skriver BBC.

Kongos sjefforhandler Tosi Mpanu Mpanu viste til at europeiske land har gjenåpnet kullkraftverk i løpet av det siste året.

– Hvordan kan du fordømme Afrika for å satse på gass? spurte han retorisk.

Miljøaktivister var svært kritiske til utsiktene til større gasseksport fra Afrika til Europa. De reagerte også på antallet representanter for olje- og gassnæringene på klimakonferansen i Egypt.

Flere enn 600 representanter for disse næringene var til stede , ifølge organisasjonen Global Witness. Det samlede antallet deltakere anslås å ha vært rundt 40.000.