Dyr har også klitoris. Noen dyr har to

En ung flekkhyene. Disse dyrene har kjempestor klitoris, som de både tisser og føder gjennom.
En ung flekkhyene. Disse dyrene har kjempestor klitoris, som de både tisser og føder gjennom. Foto: Roger de la Harpe / Shutterstock / NTB

Men det er lite kunnskap om dyrs klitoris og hva de bruker den til.

Pattedyr parer seg ganske likt, enten de er hest, hund eller hamster.

Hunnene har egg og kanal. Hannene har sædceller og penis.

Mennesker har også klitoris, som er den veldig følsomme delen av kvinners kjønnsorgan. Klitoris gir godfølelse og orgasme.

Men hvordan står det til hos dyrene? Har de klitoris?

Vet ikke mye om hunndyrs underliv

Joda, alle pattedyr av hunnkjønn har klitoris.

Fakta om klitoris hos mennesker

Klitoris består av et lite hode, på størrelse med en ert, som stikker ut av kroppen.
Resten er på innsiden og blir fylt med blod når du er kåt.
Klitoris er full av nerver, og det gjør den så følsom. En forsker har akkurat talt opp at det er 10.000 nerver i menneskeklitorisen.

Allikevel finnes det lite kunnskap om dyrs klitoris.

En amerikansk biolog, Patricia Brennan, mener det er et stort problem.

I århundrer har biologer studert dyrepeniser, men veldig få har forsket på hunndyrenes kjønnsorganer, sa Brennan i et intervju med Smithsonian Magazine.

Det har hun gjort noe med.

Delfiner har mye sex

Patricia Brennan har forsket på delfiner. Hun undersøkte kjønnsorganene til 12 døde delfiner og fant ut at de har en veldig stor klitoris. Den er på størrelse med en tennisball.

Delfinene har mye sex, både med samme og motsatt kjønn. De gnir klitorisen mot sand, mot snutene til andre delfiner og mot ting på havbunnen.

Forskeren tror de får mye nytelse gjennom den store klitorisen. Kanskje får de også utløsning i en orgasme. Men det er ikke så lett å vite.

Dvergsjimpanser har sex ofte med ulike partnere av begge kjønn. Foto: Sergej Uryadnikov / Shutterstock / NTB
Dvergsjimpanser har sex ofte med ulike partnere av begge kjønn. Foto: Sergej Uryadnikov / Shutterstock / NTB

Lettere å tyde sjimpanser

Dvergsjimpansene lever i Kongo i Afrika. De har også mye sex, og de har klitoriser som ligner på menneskenes.

Sjimpansene lager mye lyd og grimaser når de ligger med hverandre. Derfor er det lettere å forstå at de nyter sex. Det er mye vanskeligere å tyde delfiner, ifølge Brennan.

Tidligere i år oppsummerte tre forskere hva man vet om hunndyrs klitoris og kjønnsorganer.

Store forskjeller

Det er større forskjeller mellom hunndyr av ulike arter enn hanndyr, fant de ut. Det gjelder også hvor klitoris befinner seg i underlivet.

Noen dyr har klitoris inne i skjeden, mens andre har den på utsiden. Noen dyr tisser gjennom klitoris. Andre både tisser, føder og parer seg gjennom klitoris. Hos andre dyr ser klitoris ut til å være bare for sex.

Vi vet ikke nok om hvordan klitoris fungerer hos de ulike dyrene, skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen.

Men starten er lik for de fleste.

Alle starter med klitoris

Alle fostre, både mennesker og pattedyr, får først klitoris. Etter noen uker blir fosteret dusjet med hormonet testosteron inni magen. Da begynner klitoris å utvikle seg til penis hos hannkjønnene. Hos hunnene utvikler klitoris seg flere veier.

Hos noen dovendyr er klitoris delt i to. Hos noen flaggermus er klitoris flat og ligger over skjedeåpningen. Hos pungrotter ligner klitoris på penis.

Noen aper som bor i Sør-Amerika, har lange, dinglende klitoriser som lager lukt. Apene bruker lukten til å markere sitt område.

Mange dyr, som for eksempel ekorn, mus og noen rotter, har et lite ben i klitoris. Benet blir stivt når disse dyrene har sex. Hva det betyr for nytelse eller om det øker sjansen for å bli gravid, er fortsatt et mysterium.

Føder gjennom klitoris

Noen dyr har diger klitoris, som ringhale-lemurer, muldvarper og flekkhyener.

Jentefostrene til flekkhyenen blir dusjet med veldig mye testosteron. Det kan være grunnen til at de har en kjempestor klitoris, som ser ut som en penis.

Å føde unger er ikke enkelt for flekkhyenen. Hun føder valpene sine gjennom klitorisen, og det går ofte dårlig. Mange hunner dør, fordi klitorisen sprekker.

Kaniner og kuer fikk orgasmer

Ofte blir dyr brukt i forsøk for å forstå menneskekroppen.

I et forsøk ble klitorisen til hunnkaniner stimulert for å se om det påvirket eggløsningen deres. Målet med studien var å forstå orgasme hos mennesker.

I et annet forsøk stimulerte forskerne klitorisen til kuer. Her var målet å se om det gjorde det lettere for kuene å bli gravide.

Både kaninene og kuene fikk sammentrekninger i skjeden når klitorisen deres ble stimulert. Men forskerne kan ikke si sikkert om orgasmene deres er lik menneskets.

Ingen vet om dyr får orgasmer når de parer seg til vanlig. Et argument for er at mange dyr ser ut til å like sex, og de har utstyret for å få det til. Et argument mot er at dyr har sex ganske fort og at det kanskje ikke er tid til orgasme.

Så hva med dyr som ikke er pattedyr?

Alt fra ingen til to klitoriser

Fugler har én åpning som er felles for bæsj og kjønnsvæske. De gnir denne åpningen mot hverandre når de skal pare seg.

Hannfugler flest mangler penis, som for eksempel ørner, pingviner og ugler. Hva hunnfuglene har eller mangler, er enda et spørsmål som forskere ikke har vært så opptatt av.

Unntaket er ender, svaner, gjess og strutser. De parrer seg mer som pattedyr.

Hos mange øgler og slanger er det dobbelt opp. De har to klitoriser, som matcher hannenes to peniser.

Forskeren Patricia Brennan fortsetter å kartlegge dyrekroppene. Forskergruppen hennes jobber med hai, slanger, lamaer, delfiner og ender.

De finner alltid noe interessant. Det er mye å lære fra naturen, ifølge Brennan.

Kilder:

Artikkel i NewScientist: What dolphins reveal about the evolution of the clitoris, 2022

Artikkel i National Geographic: A Long-Lost Bone, 2013

Vitenskapelig artikkel: Female Genital Variation Far Exceeds That of Male Genitalia: A Review of Comparative Anatomy of Clitoris and the Female Lower Reproductive Tract in Theria, av Mihaela Pavlicev med flere. Publisert i Integrative & Comparative Biology, 2022.

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).