PKK tar avstand fra bombeangrep i Istanbul – Tyrkia anklager syrisk kvinne

Seks mennesker ble drept i bombeeksplosjonen i Istanbul søndag. Tyrkiske myndigheter sier en syrisk kvinne er pågrepet og siktet for å stå bak.
Seks mennesker ble drept i bombeeksplosjonen i Istanbul søndag. Tyrkiske myndigheter sier en syrisk kvinne er pågrepet og siktet for å stå bak.  Foto: AP / NTB

Tyrkisk politi anklager en syrisk kvinne for å ha plantet bomben i Istanbul, og hevder at hun fikk ordren fra PKK. Det avviser den kurdiske gruppa.

Tyrkisk politi navnga mandag kvinnen og hevdet at hun har tilstått å ha fått ordren fra Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK).

I alt 46 personer er ifølge politiet pågrepet i forbindelse med saken, melder nyhetsbyrået Reuters.

– Ifølge våre funn er terrororganisasjonen PKK ansvarlig, sier innenriksminister Sulayman Soylu ifølge nyhetsbyrået Anadolu. – Vi tror ordren kom fra Kobani, legger han til.

Kobani ligger i Syria, like ved den tyrkiske grensen, og er kontrollert av syriskkurdiske YPG. Store deler av byen ble ødelagt under en IS-beleiring høsten 2014.

PKK avviser

Ingen har så langt påtatt seg ansvaret for søndagens bombeeksplosjon, og PKKs væpnede fløy avviser at gruppa har noe som helst å gjøre med angrepet ved Taksimplassen i Istanbul sentrum.

– Vårt folk og den demokratiske offentligheten vet godt at vi ikke er innblandet i denne hendelsen, at vi ikke angriper sivile direkte, og at vi ikke aksepterer handlinger der sivile blir angrepet, sier PKK i uttalelsen, som er offentliggjort av det PKK-vennlige nyhetsbyrået Firat.

Bomben tok livet av seks personer, mens over 80 personer ble såret, ifølge tyrkiske myndigheter.

Blant ofrene var to jenter på 9 og 15 år.

Videobilder av kvinne

TV-kanalen NTV har offentliggjort bilder fra et overvåkingskamera som viser en ung kvinne i bukser og med et løst skjerf over hodet løpe bort fra folkemengden. Det er denne kvinnen tyrkiske myndigheter hevder etterlot seg en bombe på stedet. Hun skal før dette ha sittet på en benk i over 40 minutter.

Den navngitte kvinnen hevdes å ha reist inn i Tyrkia via regionen Afrin i Nord-Syria, ett av de kurdiskdominerte områdene som Tyrkia og tyrkiskvennlige syriske opprørere har tatt kontroll over siden 2016.

Tyrkiske myndigheter har lenge hevdet at den syriskkurdiske YPG-militsen, som har spilt en sentral rolle i kampen mot IS i Syria, er en forlengelse av PKK, som er terrorlistet i både Tyrkia og EU.

Mens PKK har kjempet for kurdisk selvstyre sørøst i Tyrkia i flere tiår, kontrollerer YPG mesteparten av den nordøstlige delen av Syria. Gruppen har i flere år hatt et tett samarbeid med USA og andre land som deltar i koalisjonen mot IS.

PKK og YPG har den siste tiden også fått oppmerksomhet i forbindelse med Sverige og Finlands Nato-søknader. Tyrkia krever blant annet at Sverige skal utlevere en rekke kurdere som tyrkiske myndigheter har stemplet som «terrorister», før landet vil gi grønt lys for svensk Nato-medlemskap.

Kamper mellom opprørere

De siste ukene er det også blitt meldt om nye kamper i Nord-Syria, i områdene som tyrkiske regjeringsstyrker har tatt kontroll over siden 2016.

Ytterliggående islamister med bånd til al-Qaida har tatt kontroll over flere byer og landsbyer på bekostning av tyrkiskvennlige opprørere.

Tyrkia har ikke grepet inn, noe som har ført til spekulasjoner om hvorvidt Tyrkia har gitt grønt lys for framrykkingen og i tilfelle hvorfor.

Blant regionene som nå kontrolleres av ytterliggående, syriske opprørere, er Afrin, regionen som tyrkisk politi hevder at den pågrepne kvinnen kom fra.

Valg neste år

Tyrkia avholder valg i juni neste år, et valg som kan gi president Recep Tayyip Erdogan fem nye år ved makten.

For mange tyrkere vekker søndagens bombeangrep minner fra perioden før forrige valg. Også da ble Tyrkia rammet av en rekke bombeangrep, som enten IS eller PKK fikk skylden for.

– I valgperioder kan det skje. Det kan skje her eller i hvilken som helst annen by. Vi lever i frykt, sier Kemal Ozturk, som driver forretning i området er bomben gikk av.

Bombeangrepene styrket Erdogans stilling både før folkeavstemningen om en ny grunnlov i 2017 og før valget i 2018, som endte med at Erdogan fikk en ny femårsperiode ved makten.

Grunnloven som ble vedtatt året før, ga dessuten presidenten flere fullmakter.