Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er Den afrikanske union (AU) som siden tirsdag i forrige uke har ledet forhandlingene i Pretoria i Sør-Afrika.
Onsdag kunne AUs spesialutsending – Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo – melde at partene har inngått en formell våpenhvileavtale.
– Fredsavtalen innebærer en ny soloppgang for Etiopia, sier Obasanjo.
Han legger til at partene også er enige om å gjennomføre nedrustning på en organisert, smidig og samordnet måte. Lov og orden skal gjenopprettes, det samme gjelder offentlige tjenester. Samtidig skal den krigsherjede Tigray-regionen, som ligger nord i Etiopia, ha uhindret tilgang til humanitær hjelp.
Etiopias statsminister Abiy Ahmed hyller gjennombruddet.
– Vår forpliktelse til fred forblir sterk. Og vår forpliktelse til å samarbeide om iverksettelsen av avtalen er like sterk, sier Abiy i en uttalelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) kaller avtalen for en «ny begynnelse».
– Vi er klare til å iverksette og gjennomføre denne avtalen, sier lederen for TPLFs delegasjon, Getachew Reda.
Han erkjenner at TPLF måtte gjøre flere innrømmelser, men understreker at det var nødvendig for å skape tillit og få slutt på lidelsene til Tigrayfolket.
Sjefforhandleren til den etiopiske regjeringen, Redwan Hussein, er også fornøyd, men understreker at avtalen nå må følges opp.
Norge ønsker avtalen velkommen og ber partene jobbe videre for å oppnå varig fred.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Norge roser partene for dette viktige første steget mot fred og Den afrikanske union for å ha tilrettelagt for samtalene, skriver utenriksdepartementet på Twitter.
Også USA hyller avtalen og kaller den et viktig steg mot fred.
Ned Price, talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, mener at meglerne har gjort en eksepsjonell innsats, og han roser både Obasanjo, Kenyas tidligere president Uhuru Kenyatta og Sør-Afrika, som var vert for samtalene.
Artikkelen fortsetter under annonsenKirkens Nødhjelp (KN) understreker at kampene må opphøre før partene kan forhandle om en varig fredsavtale. Det er også helt nødvendig for å kunne bringe nødhjelp inn til den hardt rammede befolkningen.
– Det er viktig at alle parter nå bidrar til at det blir slutt på kamphandlinger, og at reelle og bærekraftige forhandlinger kan følge, sier KNs landdirektør i Etiopia, Eivind Aalborg.
Forhandlingene i Pretoria skulle etter planen blitt avsluttet i slutten av forrige uke. Men mandag ble det klart at samtalene kom til å fortsette, uten at det ble gitt noen sluttdato.
Krigen har vart i to år og ført til en storstilt humanitær krise for sivilbefolkningen i Tigray. Millioner er blitt fordrevet og hundretusener har mistet livet.
Sivilbefolkningen er blitt utsatt for omfattende overgrep, samtidig som mange er blitt rammet av sult fordi humanitære organisasjoner ikke har sluppet inn med nødhjelp.
Artikkelen fortsetter under annonsenTidligere i år ble partene enige om en våpenhvile. Men i august brøt det igjen ut harde kamper, og etiopiske regjeringsstyrker begynte å rykke fram mot flere byer i Tigray sammen med eritreiske styrker.
Krigen startet da regjeringen i Addis Abeba 4. november 2020 innledet en storstilt offensiv i Tigray for å avsette de regionale lederne, som i lang tid hadde vært på kollisjonskurs med statsminister Abiy Ahmed.
TPLF var tidligere landets mest innflytelsesrike politiske gruppe. Den dominerte også regjeringen i Addis Abeba, men da Abiy ble statsminister, var det slutt.
Abiy ville samle alle etniskbaserte partier til ett enkelt regjeringsparti, og inngikk en fredsavtale med nabolandet Eritrea, noe han fikk fredsprisen for.
TPLF var imidlertid sterkt kritisk til statsministerens nye kurs. Gruppen trakk seg fra regjeringen, men beholdt makten i egen region, og etter hvert ble splittelsen mellom TPLF og sentralmyndighetene stadig dypere.
Artikkelen fortsetter under annonsenSå sent som for to uker siden advarte sjefen i Verdens helseorganisasjon, Tedros Adhanom Ghebreyesus, mot et folkemord i Tigray.
Han kommer selv fra området, og har familie som er hardt rammet av krigen.
– Det finnes ingen annen situasjon i verden der seks millioner mennesker har vært beleiret i nesten to år. Bankvesenet, mat, elektrisitet og helsevesenet blir brukt som våpen i krigen, sier han og understreker at selv mennesker som har penger, sulter fordi de ikke har hatt tilgang til banktjenester på to år.
– Barn dør hver eneste dag av undernæring, legger WHO-sjefen til.
Etiopiske regjeringsstyrker har den siste tiden tatt kontroll over flere byer i den nordlige provinsen. Eritreiske styrker har kjempet side om side med de etiopiske regjeringsstyrkene, men Eritrea har ikke vært en part i forhandlingene, og det er uklart om de kommer til å respektere våpenhvilen.
