Brasilianerne må velge mellom Bolsonaro og Lula

Tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva og det brasilianske arbeiderpartiet PT har stor støtte blant Brasils mange fattige, og dem har det blitt flere av under president Jair Bolsonaro. Foto: AP / NTB
Tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva og det brasilianske arbeiderpartiet PT har stor støtte blant Brasils mange fattige, og dem har det blitt flere av under president Jair Bolsonaro. Foto: AP / NTB Foto: NTB

Venstrekandidaten Luiz Inácio Lula da Silva leder på målingene foran søndagens andre valgomgang i Brasil, men president Jair Bolsonaro puster ham i nakken.

Jair Messias Bolsonaro, som har ledet Brasil de siste fire årene, hører hjemme langt ute på høyresiden og har vakt oppmerksomhet med sine nedsettende uttalelser om alt fra kvinner og urfolk til homofile og fattige.

Første valgomgang tapte han til Luiz Inácio Lula da Silva, grunnleggeren av Brasils arbeiderparti (PT), som var president fra 2003 til 2011 og bidro til å løfte millioner av landsmenn ut av fattigdom.

Begge de to kandidatene har flust med fiender, og mange brasilianere kommer trolig til å gi sin stemme til den de forakter minst.

Jevnt løp

Lula har i valgkampen lovet å videreføre politikken fra sist han styrte landet, med stor satsing på sosiale reformer. Bolsonaro kaller det kommunisme og frir på sin side til landets evangelisk kristne som utgjør rundt en tredel av befolkningen.

Det var denne gruppen som hjalp ham til makten i 2019, men ifølge meningsmålinger har begeistringen for ham siden falt blant dem.

Meningsmålingene tyder på at det kan bli jevnt løp, men mange har stilt spørsmål ved om Bolsonaro kommer til å respektere resultatet dersom han taper.

Gjentatte utfall mot landets høyesterett og forsøk på å så tvil om stemmesystemet har bidratt til å underbygge frykten for at han skal gjøre som sitt store forbilde, Donald Trump, og nekte å erkjenne nederlag.

Penger til de fattige

I et åpenbart forsøk på å stjele stemmer fra Lula, har Bolsonaro den siste tiden satt av store beløp til velferdstiltak blant fattige og blant annet kunngjort et program for å ettergi gjelden til opptil 4 millioner brasilianere.

– Det har aldri tidligere blitt kastet så mye penger etter folk på så kort tid, og det er takket være Bolsonaros maskineri, sier den uavhengige analytikeren Thomas Traumann.

Han mener PT, som vanligvis har stor støtte blant Brasils fattige, har undervurdert hvordan Bolsonaro ville ta i bruk statskassen for å sikre støtte fram mot valget.

Ble en vekker

Første valgomgang var en vekker for Lula, som av mange ble spådd over 50 prosent av stemmene og seier allerede der. Han måtte nøye seg med 48 prosent mot Bolsonaros 43 prosent.

Analytikere mener Lula til en viss grad tok seieren på forskudd, og at han derfor var for passiv i valgkampen.

– Lulas valgkamp har dreid seg om fortida, og dette er både den største styrken og den største svakheten, mener Brian Winter i Americas Society/Council of the Americas.

– Det er minnet om de gode årene på begynnelsen av 2000-tallet som får folk til å ville stemme på ham. Men manglende vilje eller evne til å formidle nye ideer og hente inn ferske fjes, har til en viss grad gjort ham hjelpeløs etter hvert som Bolsonaro har innhentet forspranget, sier han.

Korrupsjon

De fleste meningsmålingene gir fortsatt Lula en knapp ledelse, men for å være sikker trenger han høy valgdeltakelse fra fattigfolk.

21 prosent av Brasils 156 millioner stemmeberettigede avga ikke stemme i første valgomgang, og 5 prosent av dem som møtte opp, avga blank eller ugyldig stemme.

Tidligere avsløringer om massiv korrupsjon i PTs rekker gjør trolig at enkelte vil holde seg for nesa og stemme på Bolsonaro i stedet, tror enkelte analytikere.

Lula ble selv dømt til 13 års fengsel for korrupsjon og hvitvasking i 2018, men han ble løslatt året etter. Brasils høyesterett opphevet tre år senere dommen mot ham og slo fast at dommeren ikke hadde vært upartisk. Anklagene hefter likevel ved Lula, noe Bolsonaro har visst å utnytte.

Mistet troen

Mange har imidlertid også mistet troen på Bolsonaro, som lenge avfeide koronapandemien og behovet for vaksine, og som under sine fire år ved makten har gjenåpnet for hogst, jordbruk og mineralutvinning i verdens største regnskog i Amazonas.

Koronapandemien har krevd nærmere 700.000 liv i Brasil, avskogingen i Amazonas er rekordhøy og millioner av brasilianere er på nytt kastet ut i fattigdom i løpet av hans regjeringstid.

33 millioner brasilianere gikk i første halvår sultne, ifølge en rapport fra flere hjelpeorganisasjoner, og de sosiale ulikhetene har de siste årene igjen økt i det som er kjent som Latin-Amerikas største økonomi.

– Dette er et valg for å velge bort, ikke for velge den som best representerer egne idealer, mener Thiago de Aragão i tankesmia Arko Advice.

– Flertallet av Bolsonaros tilhengere elsker ikke nødvendigvis Bolsonaro, eller støtter ham, men de hater Lula enda mer. Og vice versa. Dette er de to minst likte politikerne i Brasils historie, sier han.

Kamp om sentrum

Lula har siden første valgomgang forsøkt å kapre flere stemmer fra sentrumsvelgere, og han har også forsøkt å berolige landets mektige næringslivsledere og jordeiere. De frykter å måtte betale en høy pris i form av økt skattlegging når Lula igjen skal redusere fattigdommen i landet.

Valget av sentrum-høyre-politikeren Geraldo Alckmin som visepresidentkandidat var et åpenbart forsøk på lokke sentrumsvelgere, og Lula har også sikret seg støtte fra Ciro Gomes, lederen av Det demokratiske arbeiderpartiet (PDT) som ligger til høyre for PT. Dette til tross for at de to lenge har vært bitre fiender.

Simone Tebet, som leder partiet Brasils demokratiske bevegelse (MDB), støtter også Lula, men det er uklart hvor mange av partikollegaene hennes som vil stemme på ham.