Mobiliseringsordren som gjorde Putins krig i Ukraina virkelig for desertørene

Mens andre land har stengt flygninger for russiske passasjerer, har Tyrkia opprettholdt de samme forbindelsene med Russland som før krigen i Ukraina. Tyrkia har ikke innført noen restriksjoner på russere som vil reise til landet.

Mobiliseringen forandret livet

Da president Vladimir Putin i september sendte ut en delvis mobiliseringsordre, ble livene til titusener av russiske ungdommer snudd på hodet.

– Vladimir Putins militære mobilisering har forandret livet til titusener av ungdommer som har flyktet fra Russland. Den viktigste årsaken er faren for å bli innrullert i den russiske armé, sier 28 år gamle Niki Proshin til nyhetsbyrået AP.

Tre millioner russere har vært i Tyrkia

Tyrkiske myndigheter har ikke tall på hvor mange russere som kan ha kommet til landet for å unndra seg militærtjeneste. Men med tre millioner besøkende russere hittil i år er Russland på andreplass etter Tyskland i å ha flest innbyggere som har besøkt Tyrkia.

Tyrkiske medier har rapportert om en økning av russere som vil leie eller kjøpe hus i Tyrkia.

Støtten til krigen har visnet bort

Vloggeren Nikita Proshin sier de russiske tapene i Ukraina har gjort at støtten til krigen er visket bort, også hos «patriotiske» russere.

– De som før støttet krigen, forstår nå ikke hvorfor det skjer. De ønsker ikke denne krigen, og de ønsker ikke å miste venner, brødre eller ektemenn i den nytteløse krigen, sier Proshin til AP.

Han forteller at familien hjemme i Russland er veldig lettet over at han har forlatt Russland. Proshin skal vente på kjæresten i Tyrkia før de drar videre sammen til et annet land.

ARK er en gruppe som hjelper russere på flukt fra sitt hjemland. Eva Rapoport er koordinator i Istanbul for ARK. Hun sier det har vært en betydelig økning i ankomster til Tyrkia etter at mobiliseringsordren gikk ut.

Vil ikke kjempe og dø for Putin

De som kom etter krigsutbruddet i februar, var ifølge Eva Rapoport en velutdannet, vestlig orientert og kosmopolitisk gjeng.

– Nå hjelper vi alle som klarer å komme seg ut av Russland. Mange av dem støttet Putin og heiet på krigen. Så lenge ingenting sto på spill for dem personlig, var alt greit. Men nå vil de ikke støtte krigen med sine egne liv. De vil ikke kjempe og dø i denne krigen. Det handler om liv og død for dem. Det er et humanitært spørsmål, sier Rapoport.

Hun forteller at alle som kom også etter krigsutbruddet hadde symptomer på psykiske problemer og stressreaksjoner. Mange av dem var i sjokk og slet med å finne et sted å bo.

– De kunne ikke spise, de kunne ikke sove og de klarte ikke å fokusere, forteller hun.

Nå er det slik at mange forsøker å komme seg ut mens de kan.

– Blir du værende, kan det hende du aldri kan forlate Russland mer. Hvis du har lyst til å dra, må du handle raskt, forklarer Rapoport.

– Siste skritt for meg

Antikrigsaktivist Maxim Botsjarov foran en demonstrasjon mot Putins krigføring i Ukraina. Foto: Khalil Hamra / AP / NTB

38 år gamle Maxim Botsjarov er desillusjonert over Putins Russland der han holder tale i en antikrigsmarkering i nærheten av det russiske konsulatet i Istanbul.

Botsjarov deltok også i demonstrasjoner mot invasjonen av Ukraina mens han ennå bodde i Moskva. To dager etter mobiliseringsordren ble gitt, var han på plass i Istanbul.

– Her er livet en velsignelse. For første gang i mitt liv føler jeg meg virkelig fri. Den delvise mobiliseringen ble siste skritt for meg. Jeg vil si til det ukrainske folket at ikke alle russere er hjernevaskede zombier.