Klart for spennende omkamp mellom Bolsonaro og Lula

Første valgomgang i Brasil endte uventet jevnt, etter at meningsmålingene på forhånd hadde spådd klar seier og over 50 prosent oppslutning for Lula.

Resultatet viste at venstrekandidaten fikk 48,4 prosent av stemmene, mens den ytterliggående høyrepolitikeren Bolsonaro fikk 43,2 prosent. 30. oktober møtes derfor de to igjen, og utfallet kan bli svært jevnt.

78 år gamle Lula forsøker nå å sikre seg flere stemmer fra sentrumsvelgere, og han gjør det han kan for å berolige landets mektige næringslivsledere og jordeiere. De frykter at de må betale en høy pris i form av økt skattlegging for løftene hans om å få millioner av brasilianere ut av fattigdom.

Fattigdom

Lula var president fra 2003 til 2010, da han måtte gå av selv om 87 prosent av brasilianerne på det tidspunktet mente at han gjorde en god jobb.

Under Bolsonaro, som omtales som tropenes Donald Trump, har millioner av brasilianere igjen havnet i dyp fattigdom, noe håndteringen hans av koronapandemien også har bidratt til.

33 millioner brasilianere gikk i første halvår sultne, ifølge en rapport fra flere hjelpeorganisasjoner, blant dem Oxfam, og de sosiale ulikhetene er enorme i det som er kjent som Latin-Amerikas største økonomi.

Både Lula og Bolsonaro har lovet økte støttetiltak dersom de vinner, men Bolsonaro anklages for tomme løfter med henvisning til budsjettet han har lagt fram for neste år.

Korrupsjon

Mange brasilianske velgere har ikke glemt den store korrupsjonsskandalen som ble rullet opp mens Lula var president, der en rekke næringslivstopper og politiske ledere ble felt.

Lula, som grunnla det brasilianske arbeiderpartiet (PT), ble selv dømt til 13 års fengsel for korrupsjon og hvitvasking i 2018, men han ble løslatt året etter.

I 2021 opphevet landets høyesterett dommen mot ham og slo fast at dommeren ikke hadde vært upartisk. Anklagene hefter likevel ved Lula, noe Bolsonaro har utnyttet.

Bygger allianser

Lula innser at han må appellere til nye velgergrupper og bygge allianser med partier i sentrum for å sikre seier i andre valgomgang.

– Vi må bruke mindre tid på å snakke til menigheten og mer tid på å snakke til velgere – til dem som tilsynelatende ikke liker oss, sa han etter første valgomgang.

Valget av sentrum-høyre-politikeren Geraldo Alckmin som visepresidentkandidat var et åpenbart forsøk på lokke sentrumsvelgere.

Lula har også sikret seg støtte fra Ciro Gomes, lederen av Det demokratiske arbeiderpartiet (PDT) som ligger til høyre for PT. Dette til tross for at de to lenge har vært bitre fiender.

Kjemper om støtte

Bolsonaro og Lula kjempet også innbitt for å vinne støtte fra Simone Tebet og hennes parti Brasils demokratiske bevegelse (MDB), der mange har et godt øye til dagens president.

Katolikken Tebet er i motsetning til Lula en sterk abortmotstander, men sa onsdag at hun av kjærlighet «for Brasil, for demokratiet og for grunnloven» likevel vil drive valgkamp for ham.

– Det som står på spill, er større enn oss alle, sa Tebet.

Om hun får brorparten av MDBs velgere til å stemme på Lula, er høyst usikkert.

Omstridt dommer

Bolsonaro har på sin side fått tilslutning fra Sergio Moro, dommeren som var helt sentral da den store korrupsjonsskandalen ble rullet opp. Det var han som dømte Lula til fengsel, noe som bidro til at Bolsonaro ga ham posten som justisminister.

Moro trakk seg fra regjeringen i 2020 og anklaget presidenten for å blande seg inn i en politietterforskning der slektninger og nære medarbeidere var involvert.

Den tidligere dommeren hadde selv ambisjoner om å stille som kandidat i presidentvalget, men fikk ikke nok støtte og sikret seg i stedet en plass i Senatet. Nå slutter han igjen helhjertet opp om Bolsonaro.

– Lula er ikke noe alternativ. Regjeringen hans korrumperte demokratiet, skrev han nylig på Twitter.

Hjemmesittere

Lula og Bolsonaro kjemper ikke bare om sentrumsvelgerne, men også om hjemmesitterne og dem som stemte blankt i første valgomgang.

21 prosent av Brasils 156 millioner stemmeberettigede avga ikke stemme i første valgomgang, mens 5 prosent av dem som møtte opp, avga blank eller ugyldig stemme.

Kampen mellom de to politikerne foregår nå for fullt i sosiale medier, som Bolsonaro tidligere har vist at han behersker til fulle.

81 prosent av alle over ti år har internett hjemme i Brasil, og brasilianere er blant dem i verden som bruker mest tid på nettet.

Ifølge en internasjonal studie er brasilianerne også mer tilbøyelige til å tro på falske nyheter enn de fleste, og det kan få følger for valgresultatet 30. oktober.