Valget i Italia: Seks spørsmål og svar

Giorgia Meloni kan bli historisk som Italias første kvinnelige statsminister – og landets første leder fra ytre høyre siden andre verdenskrig. Foto: Gregorio Borgia / AP / NTB
Giorgia Meloni kan bli historisk som Italias første kvinnelige statsminister – og landets første leder fra ytre høyre siden andre verdenskrig. Foto: Gregorio Borgia / AP / NTB Foto: NTB

Italia velger i dag ny nasjonalforsamling etter at statsminister Mario Draghis regjering brøt sammen. En høyrekoalisjon ventes å vinne valget, og Giorgia Meloni fra ytre høyre-partiet Italias brødre kan bli Italias neste statsminister.

Hvordan foregår valget?

Over 51,5 millioner italienere har stemmerett, og nesten 3 millioner kan stemme for første gang. Valglokalene er åpne fra klokka 7 til 23.

Alle velgere må stemme i området de er registrert i, med få unntak for blant andre vernepliktige og sykehusinnlagte. Poststemmer er bare et alternativ for de rundt 4,9 millioner italienske borgere som bor i utlandet. Valgdeltakelsen er ventet å bli lav.

Velgerne skal stemme på partier og kandidater til begge kamrene i nasjonalforsamlingen.

Valgdagsmålinger ventes klokka 23. Foreløpige offisielle resultater ventes natt til mandag eller mandag morgen. Det er første gang siden andre verdenskrig at Italia holder valg på høsten.

Hvem er favorittene?

En allianse på ytre høyrefløy ventes å vinne. Alliansen består av Italias brødre, høyrepopulistiske Ligaen under ledelse av Matteo Salvini og konservative Fremad Italia som ledes av tidligere statsminister Silvio Berlusconi.

Alliansen ligger samlet an til å få 46 prosent av stemmene i søndagens valg, ifølge de siste målingene.

Melonis parti dominerer alliansen, og mange mener at italiensk politikk vil ta et langt steg til høyre dersom de vinner.

Hvem andre stiller til valg?

Sosialdemokratene (PD) er den største gruppen i opposisjon til høyrealliansen. Tidligere PD-statsminister Enrico Letta har dannet en sentrum-venstre-allianse med mindre venstrepartier og De grønne. De ligger langt bak på meningsmålinger.

En sentrumsallianse og Femstjernersbevegelsen kjemper også om velgerne.

Hvordan er Italias valgsystem bygd opp?

Italias valgsystem er en blanding av direktemandater og proporsjonal representasjon. En tredel av de 200 senatorene og 400 parlamentsmedlemmene velges direkte. To tredeler velges inn basert på hvordan partiene deres gjør det på nasjonalt plan.

Ytre høyretrioen har inngått en valgallianse og stiller med én felles kandidat for hvert distrikt. Venstresiden er mer splittet og har slitt med å samles om én kandidat for hvert distrikt.

Det betyr at Melonis allianse kan vinne opptil 90 prosent av de direktevalgte mandatene, ifølge noen prognoser. Det betyr at Meloni kan regjere selv om høyretrioen ikke vinner 50 prosent av de indirekte mandatene.

Hva har vært de viktigste sakene i valgkampen?

Høyrepartiene har vektlagt migrasjon, skattekutt og styrking av økonomien. Sentrum-venstre har fremmet sosial rettferdighet, klima og internasjonalt samarbeid.

Valgkampen er også blitt preget av Russlands krig i Ukraina og energikrisen.

Disse sakene har delvis splittet høyresiden. Meloni har uttrykt støtte til Ukraina og er imot at Italia skal låne penger for å hjelpe folk med strømregningen. Salvini har inntatt en mer prorussisk holdning, stilt spørsmål ved sanksjonene mot Russland og bedt om mer hjelp til kriserammede italienere.

Hvorfor er det valg i det hele tatt?

Draghi var ikke aktiv i politikken da han i 2021 ble bedt om å innta statsministerposten. I hans regjering satt folkevalgte fra alle Italias store partier, bortsett fra Italias brødre.

Draghis periode skulle egentlig ha utløpt i 2023, men han ga seg da Femstjernersbevegelsen nektet å støtte et av hans viktigste politiske forslag.

Han har siden juli ledet et forretningsministerium og blir sittende som fungerende statsminister fram til en ny regjering er på plass. Det kan ta flere uker.