Klimaspørsmålet var lite oppe i den svenske valgkampen

I klimaforkjemper Greta Thunbergs hjemland seilte altså ikke klimaendringer og klimatilpasninger opp som sentrale spørsmål under valgkampen.

Björn-Ola Linnér, professor i internasjonal klimapolitikk ved Linköpings universitet, fastslår at debatten først og fremst handlet om energiforsyning og kjernekraft.

– USA, der mange anser klimakrisen som fake news, blir sjelden holdt fram som et godt eksempel når det gjelder klimaspørsmålet. Men sammenlignet med den svenske valgkampen fremstår den pågående amerikanske debatten foran mellomvalget i desember som et vidunder av kunnskap og innsikt, mener Linnér.

Han mener at svenske politikere i all hovedsak tok opp bare en liten bit av klimasaken, nemlig energiforsyning, og da med hovedfokus på kjernekraft.

– En bredere diskusjon om hvordan omstillingen av samfunnet skal skje, uteble. Det var en svært begrenset debatt om kompleksiteten i klimaspørsmålet. Det er uheldig og lite nyttig i lengden å ikke drøfte en helhetlig løsning på klimaspørsmålet, mener Linnér.

Sverker Jagers, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet og klimaledelse ved Uppsala universitet, mener også at de svenske politikerne under valgkampen nærmest ignorerte klimaendringene og de tiltakene som er nødvendige for å håndtere utfordringene.

Han trekker fram at mye av debatten dreide seg om de stigende prisene på fossilt brensel og energi.

– En prisøkning er nødvendig for at vi skal bli flinkere til å forvalte ressursene og fase ut fossilt brensel. Men under valgkampen konkurrerte partiene nærmest om hvem som kunne sette ned prisene mest. Det er fullstendig kontraproduktivt for klimaet, mener han.

Til tross for ødeleggende hetebølger i Europa og tørkesommer i Sverige beskrives fortsatt klimaendringene som noe som vil skje i fremtiden, påpeker Jagers.

– Politikerne valgte å fokusere på saker som kan merkes her og nå – som strømpriser og kriminalitet, sier han.

Trekker fram USA

At den amerikanske debatten foran mellomvalget handler mye om klimaspørsmålet, mener Linnér fremfor alt skyldes president Joe Bidens nye klimapakke.

– Biden har lagt en langsiktig plan for hvordan man kan sikre energiforsyningen på sikt og samtidig fase ut fossilt brensel. Det handler om et større grep. Bidens pakke inneholder absolutt ikke alle deler som er viktige for klimaet, men uansett handler det om en helhetlig tilnærming til energispørsmålet som strekker seg utover bare et spørsmål om atomkraft. Og det har ført til en mye mer avansert diskusjon enn det vi hadde i valgkampen, sier Linnér.

Ved det tyske valget i fjor høst seilte klimaet opp som en av de viktigste sakene – og Miljøpartiet De Grønne gikk sterkt fram og ble det tredje største partiet.

Og Australia – landet som lenge har vært sett på som en bremsekloss på klimaområdet – fikk i vår det som ble kalt «et klimavalg». Klimaspørsmålet preget ikke debatten før valget, men mange velgere som hadde følt klimaendringene på kroppen, følte det annerledes – og klimasaken blir ansett for å ha spilt en avgjørende rolle for valgutfallet.

Både i Tyskland og Australia har innbyggerne virkelig fått føle virkningene av klimaendringene – med dødelige flommer og omfattende tørke og branner. Hendelser som forskerne vet med sikkerhet blir både hyppigere og mer intense som følge av klimaendringer.

– Slike hendelser er en påminnelse om at klimaspørsmålet er alvorlig, selv om vi får håpe at det ikke blir like ille her, sier Jagers.

Linnér mener at den svenske valgkampens manglende oppmerksomhet om klimaendringene står i konflikt med den overordnede tilnærmingen som FNs klimapanelet IPCC mener er nødvendig for å redusere klimautslippene i tide.

Den manglende svenske oppmerksomheten står også i sterk kontrast til EU-kommisjonens «Green new deal», som omhandler hvordan overgangen kan skape nye arbeidsplasser, bedre helse og fremme biologisk mangfold – og spenner vidt over energispørsmål, transport og skattesystemer.

Diskusjon om rettferdighet

En annen sak som i økende grad står på dagsordenen internasjonalt, men som Björn-Ola Linnér mener ble fullstendig ignorert i den svenske valgdebatten, er klimarettferdigheten: At de rike landene som har forårsaket mest utslipp, skal gå foran.

Sverigedemokraterna stilte tvert imot spørsmål ved hvorfor Sverige skal redusere utslippene når for eksempel Kina øker sine utslipp.

Linnér understreker at Sverige har høyere utslipp per innbygger enn de fleste andre land. Flertallet av svenskene tilhører de 10 prosent rikeste av verdens befolkning, som står for mer enn halvparten av utslippene av klimagasser.

– Man kan ha ulike tanker om Sverige skal være et eksempel eller ikke, men holdningen til Sverigedemokraterna, som ble det nest største partiet, er i strid med internasjonal forskning som understreker at klimaspørsmålet er globalt. Spørsmålet om hvordan Sverige kan bidra og sørge for at hele verden kan gjøre den overgangen som alle er enige om at trengs, er en viktig diskusjon, mener Linnér.