Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
De siste dagene skal over 170 soldater ha blitt drept i en plutselig oppblussing i konflikten. Kampene brøt ut tirsdag, og siden har Armenia meldt at 105 av landets soldater er drept, mens Aserbajdsjan meldte torsdag at de har mistet 70 av sine.
Tidligere har landet oppgitt at 50 aserbajdsjanske soldater er drept.
Hundrevis av sivile armenere har flyktet fra bolighus som ligger like ved grensen.
Opptrappingen skjer samtidig som Armenias nærmeste allierte, Russland, har fullt opp med krigen i Ukraina.
En delegasjon fra den russisk-ledede sikkerhetsorganisasjonen CSTO, som består av en rekke tidligere Sovjet-republikker, er ventet til Armenias hovedstad Jerevan senere torsdag, ifølge det armenske utenriksdepartementet.
Armenia ba tidligere i uken om hjelp fra Russland, som i henhold til CSTOs kollektive sikkerhetspakt har plikt til å forsvare Armenia når landet blir angrepet utenfra.
Armenia og Aserbajdsjan har utkjempet to kriger – den ene på 1990-tallet, den andre i 2020 – som følge av strid om enklaven Nagorno-Karabakh.
Enklaven er folkerettslig en del av Aserbajdsjan, mens befolkningen hovedsakelig er armensk.
Over 6.500 soldater ble drept i kampene i 2020, som endte med at Armenia ga fra seg kontrollen over store deler av Nagorno-Karabakh, områder som landet har kontrollert i flere tiår. De to landene inngikk en våpenhvile, samtidig som det ble utplassert rundt 2.000 fredsbevarende russiske soldater som skulle overvåke våpenhvilen.
Krigen i Ukraina har endret på maktforholdene i regionen ettersom Russland er blitt stadig mer isolert. EU har den siste tiden ledet en normaliseringsprosess mellom Armenia og Aserbajdsjan, bestående av fredssamtaler, grensedragninger og gjenåpning av transportforbindelser.
Ifølge analytikere har den siste oppblussingen ført til at EUs forsøk på å skape varig fred, er nullet ut.
Konflikten mellom de to nabolandene startet da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 og både Armenia og Aserbajdsjan ble selvstendige land. Separatister med armensk bakgrunn tok til våpen for å sikre kontroll over Nagorno-Karabakh. Krigen den gang krevde rundt 30.000 liv.
Onsdag kveld samlet tusenvis av demonstranter seg i Jerevan for å protestere mot statsminister Nikol Pasjinian.
Han har åpnet for å anerkjenne Aserbajdsjans territorielle integritet i en framtidig fredsavtale, gitt at de gir tilbake kontrollen over armensk territorium som de har tatt kontroll over.
– Vi ønsker å undertegne et dokument som mange mennesker vil kritisere oss for, fordømme oss for og kalle oss forrædere for. De kan til og med få lyst til å fjerne oss fra regjeringskontorene, men vi ville vært takknemlige om Armenia får varig fred og sikkerhet som et resultat av dokumentet, sa Pasjinian til folkevalgte onsdag.
Deler av opposisjonen så uttalelsen som et tegn på at Pasjinian er villig til å gi etter for aserbajdsjanske krav om å anerkjenne Aserbajdsjans suverenitet over Nagorno-Karabakh.
Landene har de siste dagene gitt hverandre skylda for sammenstøtene. Armenia anklager Aserbajdsjan for uprovoserte angrep, mens Aserbajdsjan hevder de kun har besvart armenske luftangrep.
Pasjinian sa onsdag at aserbajdsjanske styrker har okkupert 10 kvadratkilometer med armensk territorium siden kampene brøt ut.
