Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Kreml har vilje til å ta store tap så lenge det ikke truer stabiliteten internt i Russland.
Det sier oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen, Geir Hågen Karlsen. Han tror det politiske og militære lederskapet i Russland og Vesten holder pusten nå.
– Putins strategi er å satse på at høye energipriser, inflasjon og andre forhold som kan skape sosial uro i Europa. Han håper at Ukrainas støtte i Europa svinner hen i løpet av vinteren. Samtidig har vi sett vestlige ledere vokse med oppgavene, både under pandemien og da flere land over natten endret sin politikk for eksport av våpen, illustrerer Karlsen.
Karlsen har fulgt krigens avtrykk helt siden krigsutbruddet natt til 24. februar. Han tror ikke krigen vil være over med det første, men holder fast ved at Ukraina og Russland nå utkjemper en krig som trolig vil ha lang tidshorisont.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen som holder ut lengst, har sterkest moral og de mest motiverte soldatene vil bli stående som seierherre den dagen krigen er over. Men veien dit kan bli lang og blodig.
– Ukraina er helt avhengig av at vi støtter dem militært hver eneste dag så lenge krigen varer. Det er det aller viktigste nå. Uten vår støtte vil de raskt tape. Dette kommer til å bli en svært langvarig utmattelseskrig. Krigens går sakte. Det må vi være klar over, minner Karlsen om.
Han har selv betydelig erfaring med krisehåndtering og mediehåndtering. Foruten å undervise på Forsvarets høyskole, gir han råd til det norske militæret, departementer, offentlige etater og Nato.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Karlsen tror lederskapet i Kreml, med Russlands president Vladimir Putin i spissen, neppe hadde sett for seg hvilken formidabel motstander som ventet dem på andre siden av grensen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Russisk militærledelse er et veldig autoritært system. Det er mye kontroll og lite effektivitet. Soldatene og offiserene gjør bare det de får ordre om fra høyere hold. Derfor er det forsiktige med å ta initiativet. Dette er en helt annen måte å operere på enn på ukrainsk side, påpeker militærstrategen.
Dette ble demonstrert i praksis da de russiske styrkene krenket den ukrainske landegrensen i håp om en overveldende lynkrig. I stedet møtte Putins hær et ukrainsk forsvar som var fast bestemt på å jage russerne tilbake dit de kom fra.
I krigens første fase ble det klart at de russiske soldatene var demotiverte og dårlig organisert. Mange visste ikke engang at de var sendt i krigen, har flere soldater fortalt i ettertid. I stedet for å kjempe til siste mann, satte de kursen tilbake til Russland via Belarus. Deretter omgrupperte de seg og ventet på forsterkninger. Så marsjerte de mot Donbas.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det vi har sett fra flere rapporter, er at moralen blant de russiske soldatene er veldig lav. Dermed går effektiviteten ned. Vi ser det spesielt når de bryter gjennom og rykker frem. Da har de ofte problemer med å koordinere angrep, og det er liten vilje til å rykke frem lenger enn det de tvinges til å gjøre. Dette er også årsaken til at det går sakte. Når Ukraina i tillegg bruker det amerikanske HIMARS-systemet til å ta ut russiske kommandoplasser, så stopper ting veldig fort opp, forklarer Geir Hågen Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan er Forsvarets ledende ekspert på strategiske påvirkningsoperasjoner, strategisk kommunikasjon, informasjonsoperasjoner og psykologiske operasjoner.
Selv om ukrainerne gjør betydelig fremgang advarer han mot å tro at Putin er en slagen mann.
– Det farligste vi gjør nå er å la Russland lykkes. Hvis Putin oppfatter at han lykkes, risikerer vi at det kommer tilbake igjen et annet sted. Det vil være veldig farlig.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han tror Putin ikke vil gi seg med det første, til tross for betydelige tap. Bare i løpet av helgen har russiske styrker blitt jaget østover av en uventet ukrainsk offensiv. Russerne skal ha blitt påført store tap og etterlatt seg store mengder utstyr. Nå pågår en storstilt rekrutteringskampanje for å erstatte de falne.
– Russland har høy tålegrense for tap. De har investert mye og det vil være et stort nederlag om de ikke lykkes med sine mål i Ukraina. Det har vært spådd kollaps på begge sider av konflikten, men jeg tror ikke vi skal regne med noen brå kollaps. Ukraina er helt avhengig av militær støtte fra Vesten hver eneste dag for å kunne forsvare seg. Så lenge de får våpen, ammunisjon, utstyr og trening fra oss, kan de holde det gående veldig lenge. Det er lite sannsynlig på kort sikt med store endringer av frontlinjer, mener Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan tviler sterkt på at Putin ønsker å legge seg ut med Nato og spre krigen videre til resten av Europa. Til det vil risikoen for et militært nederlag, og innenrikspolitisk motstand, være alt for høy.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er svært lite sannsynlig at russerne ønsker en konflikt til. De sliter allerede nok som det er. Russland har dessuten lite styrker tilgjengelig. På kort sikt har ikke landet kapasitet til å engasjere seg i flere konflikter. Dagens krig vil trolig vil vare i mange år fremover med store tap og ødeleggelser på begge sider. Beredskapen er ikke blitt mindre nå som vi har havnet midt i en storkrig i Europa. Nato har alltid en militær beredskap og vil kunne reagere på kort varsel. Det er allerede gjort flere forebyggende tiltak. Blant annet er det overført større styrker til Baltikum og andre deler av Øst-Europa som er tilgjengelig hvis noe skulle skje.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen i krig skjer det ofte uforutsette og overraskende hendelser. Det samme kan skje igjen.
– Potensiale er stort. Putin kan få sviktende helse og det kan utløses en maktkamp i Moskva. Derfra kan det skje en masse uforutsette hendelser. Folk i Russland kan gå ut i gatene, og protester kan bli slått ned med brutal makt. Dette kan føre til mer destabilisering i Russland, som igjen kan forplante seg til andre land. Et russisk missil kan plutselig treffe en boligblokk i Polen, noe som kan føre til eskalering, og hvor Nato reagerer. Vi kan få utslipp fra atomkraftverk, skader på reaktorers kjølesystem og lekkasje av radiaktivt avfall. Alle mulige ting kan skje, og vi risikerer at mange uforutsette hendelser inntreffer samtidig. For eksempel kan en alvorlig matkrise utløse store flyktningstrømmer, sier Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe siste dager har ukrainske styrker innledet flere offensiver, både i nordøst og sør. Hvorvidt dette innebærer en ny og varig dreining i krigen, advarer oberstløytnanten mot å tro.
Han mener Vesten også må være skeptiske til hva ukrainerne sier, men legger til at det over tid er såpass mange indikasjoner, og dermed ganske åpenbart, at russerne har store utfordringer, enorme tap og dårlig planlagte operasjoner.
– Vi skal være litt forsiktig med å bedømme hva som skjer. Ukraina har lenge annonsert en offensiv, noe som har trukket russiske styrker fra Donbas mot Kherson. Dermed er det blitt mindre styrker i øst, som igjen har gitt Ukraina en mulighet. Nå har Ukraina slåss siden i våres for å drive russerne vekk fra Kharkiv, noe de bare delvis har lyktes med. De forsøker unngå russisk artilleriild inne i byen. Nå truer de i stedet russiske forsyningslinjer inn i østområdene, og dette er interessant for ukrainerne. Selv om det ikke er et strategisk vendepunkt, så vil de slåss blodig og hardt fremover.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ukraina: Har rykket fram flere mil
I sør rykker ukrainske styrker sakte fremover. Også her kan krigen bli langdryg.
– Ukraina kommer neppe til å angripe selve byen Kherson med det første. Det er tre grunner til dette. De har begrenset med erfaringer fra komplekse angrep. De vil unngå betydelige tap og ikke ta stor risiko. For det tredje ønsker de ikke å rasere byen. I stedet vil de bruke lengre tid på å legge press på russerne. Ved å bruke HIMARS og det langtrekkende MLRS-systemet, som er gitt av Norge og Storbritannia, vil de kunne ta ut kommandoplasser, ammunisjonslagre og ødelegge strategiske bruer, og på den måten slite ut russerne og påføre dem betydelige logistikkproblemer.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså inne på russiskokkuperte områder yter ukrainerne nå motstand i en skala som får russerne til å bli nervøse. Eksplosjoner, attentat, branner og sabotasje øker i omfang.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– De opererer langt bak fiendens linjer. Allerede før krigen startet ble det planlagt å ha en del motstandsstyrker i bakre områder, særlig nord for Krimhalvøya. Dette er svære områder med lite styrker. Det ble også avslørt at CIA hadde støttet forberedelser for den type operasjoner allerede i fjor høst. Det vi nå ser er at ukrainske spesialstyrker opererer dypt inne blant russiske styrker. De angriper forsyningsavdelinger, sprenger jernbaner, likvidere forrædere og binder på denne måten opp russiske styrker til sikkerhetsoperasjoner. Samtidig skal vi ikke undervurdere hvilke midler russerne bruker. Sivile ukrainere blir arrestert for det minste snev av mistanke, og de kan vente seg tøff behandling.
Belarus, derimot, tviler han sterkt på kommer til å involvere seg sterkere i krigen.
– Jeg tror det er veldig lite sannsynlig. Lukasjenko er bekymret for intern motstand mot krigen, noe som vil kunne føre til ny oppstandelse, i verste fall internt i de væpnede styrkene. De er nok mest opptatt av å sikre sin egen flanke. Jeg vil derfor bli veldig overrasket om de engasjerer seg militært. Belarus har begrensede styrker, og et militært angrep mot Ukraina vil lage mer problemer. Derfor stritter Lukasjenko imot. Russland er også tilbakeholden av frykt for å måtte bruke enda mer soldater i Belarus for å slå ned eventuelle folkelige opprør.
