Nabolandene frykter kraftkollaps – kan bli behov for milliardpakker i Norge også

Den finske statsministeren Sanna Marin sier at garantiordningene er en siste utvei for selskaper som risikerer å kollapse.
Den finske statsministeren Sanna Marin sier at garantiordningene er en siste utvei for selskaper som risikerer å kollapse. Foto: Mads Claus Rasmussen / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den finske regjeringen tilbyr energisektoren en gigantisk garantiordning på 10 milliarder euro for å hindre kollaps i markedet. Sverige har gjort det samme.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finlands statsminister Sanna Marin forklarer at det er et grep som er en siste utvei for å hindre at selskaper kollapser.

Hun ber nasjonalforsamlingen godta en pakke på 10 milliarder euro som staten kan gi i garantier og lån til energiselskaper.

Sverige varslet fredag lignende garantier verdt flere hundre milliarder kroner. Energikrisen gjør at selv solide selskaper er i fare for å kollapse, advarer svenske og finske eksperter.

– Må vurderes i Norge og

Også i Norge er oppfordringen fra Energi Norge at staten må vurdere å stille med slike garantier hvis det skulle være behov for det.

Kort forklart går garantiene ut på at statene frykter at aktiviteten i det finansielle energimarkedet stopper opp, at kraftselskapene ikke lenger kan eller vil handle på energibørsen fordi kravet til sikkerhet er for stort. Selskapene handler på energibørsen Nasdaq.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv om det for tiden er altfor høye kraftpriser og dermed store inntekter for selskapene, så er det sånn at kapitalkravene som Nasdaq stiller, er i en sånn størrelsesorden på fremtidige forpliktelser at selv meget robuste selskaper får problemer, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, til NTB.

Regjeringen mener imidlertid det ikke er behov for lignende tiltak i det finansielle kraftmarkedet i Norge nå, men sier at dette vurderes fortløpende. De viser til at norske vannkraftprodusenter har høy lønnsomhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansdepartementet skriver at tiltak i Sverige og Finland bidrar til finansiell stabilitet i hele Norden.

– Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet følger nøye med på utviklingen. Det vurderes ikke å være behov for norske tiltak nå, skriver departementet i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge sier at også det norske kraftmarkedet kan havne i trøbbel. Foto: Lise Åserud / NTB
Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge sier at også det norske kraftmarkedet kan havne i trøbbel. Foto: Lise Åserud / NTB

Tror norske selskaper er bedre rustet

Han sier at norske kraftselskaper trolig er litt bedre rustet mot en slik kollaps, ettersom de i større grad enn svenske og finske kolleger har inngått direkteavtaler med andre aktører.

– Vi har hatt nær dialog med medlemmene i lang tid og særlig de siste dagene og lagt til rette for direkterapportering til Olje og energidepartementet hvis de skulle ha behov for garantiordninger, sier Kroepelien.

– Hva vil konsekvensen være dersom kraftselskapene ikke lenger kan eller tør handle, og aktiviteten stanser opp?

– Det ville medføre at det finansielle kraftmarkedet bryter sammen og da vil du ikke ha en effektiv måte å håndtere disse framtidige leveransene på. Det er ikke en akuttsituasjon for strømleveransene, men for den finansielle situasjonen i kraftmarkedet på sikt, sier Kroepelien.

Sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea sier at det er stor usikkerhet i markedet og frykt for at gassprisene skal skyte i været mandag. Det skjer etter at Russland i helgen varslet at rørledningen Nord Stream 1 blir stengt på ubestemt tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det som er det viktige nå er at man får handlet og at det ikke blir en stopp i systemene, sier Saltvedt til NTB.

Nordeas sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt. Foto: Geir Olsen / NTB
Nordeas sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt. Foto: Geir Olsen / NTB

Finanskrisen og snøballeffekt

Det kan dras en parallell til finanskrisen i 2008, som i stor grad ble forverret da banker og finansinstitusjoner kollapset.

– Det er forståelig at statene ønsker å gå inn og hindre en kollaps, det er litt av det vi har lært fra finanskrisen. Der var man sent ute, og da skapte det uro i markedet i seg selv, sier Saltvedt til NTB.

– Man havnet litt bakpå hele veien og det gjorde at usikkerheten spredte seg. Nå prøver man heller å være litt i forkant og slippe at usikkerheten i markedet skal spre seg, det er jo det som kan skape kriser, sier hun.

Hun påpeker at det er veldig turbulente tider i finansmarkedet, med bedrifter som sier de er nødt til å stenge ned også i Norge. Frykten er at en kollaps i et marked kan få snøballen til å begynne å rulle.

– Det er det man er redd for, at det forstørrer seg så mye at man ikke klarer å kontrollere det. Når snøballen begynner å rulle, vet man ikke hvilken effekt det vil få, sier Saltvedt.