Klimaforsker om sommerens ekstremvær: – Er blitt skremt

Denne uken kom omsider regnet til Sichuan-provinsen i Kina.

Men nedbøren som traff den uttørkede jorden, var altfor kraftig. Myndighetene sendte ut flomvarsel, og over hundre tusen mennesker måtte evakueres.

I en av Sichuans landsbyer falt det 188 millimeter regn, ifølge den statlige kringkasteren CCTV.

Væromslaget kom etter en lang periode med rekord-tørke og den mest intense hetebølgen som noen gang er registrert i Kina.

– Denne hetebølgen gikk lenge under radaren i vår del av verden. Men den er enda mer eksepsjonell enn de som har rammet Europa, sier klimaforsker Tore Furevik til NTB.

Ny studie: Klimaendringer øker faren for infeksjonssykdommer

LES SAKEN

Inntørkede elver

I europeiske medier er det heten og tørken i Europa som har fått mest oppmerksomhet. Store elver har tørket inn , rekordmye skog har brent , bønder fortviler, vannkraftverk har stanset opp, og energikrisen i kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina er blitt enda verre.

Tørken er sannsynligvis den verste i Europa på 500 år , ifølge EU-kommisjonen.

Også i 2018 ble Europa rammet av ekstrem tørke, og på dette tidspunktet var denne tørkeperioden trolig den verste på et halvt årtusen. Nå ser det ut til at rekorden er slått, etter bare fire år.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Kinas største innsjø med ferskvann, Poyang, hadde krympet til 25 prosent av sin normale størrelse under hetebølgen i midten av august. Foto: Wan Xiang / AP

Likevel kan hetebølgen i Kina være minst like eksepsjonell. Magasinet New Scientist har intervjuet værstatistikeren Maximiliano Herrera, som mener den kinesiske hetebølgen er den verste som noen gang er registrert på kloden.

– Den kombinerer den mest ekstreme intensiteten og den mest ekstreme lengden med et utrolig stort område. Alt på samme tid, sier Herrera.

– Det finnes ingenting i verdens klimahistorie som er i nærheten av det som skjer i Kina, legger han til.

Se video: ABC forklarer: Drivhuseffekten

Flere hundre varmerekorder

Heten i Kina har vart i over to måneder. Det som er eksepsjonelt, er hvordan den har avveket fra «normalen» i det aktuelle området, forklarer Furevik.

Ved rundt 30 prosent av de 600 værstasjonene langs Yangtze-elva er det satt nye varmerekorder, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Parallelt med ekstremværet i Kina og Europa har det også vært ekstrem hete og tørke i USA. Her ble det satt en rekke nye varmerekorder i slutten av juli.

Den sørvestlige delen av USA er inne i en svært langvarig tørkeperiode som har vart i over 20 år. Tørken er den verste på 1.200 år, ifølge en studie som ble publisert tidligere i år.

Somalia og andre land i Øst-Afrika er også rammet av tørke som har vart i flere år. Her er det fare for hungersnød, ifølge FN.

Tørken på Afrikas Horn har litt andre årsaker enn på den nordlige halvkule. Men Kina, Europa og USA er rammet av samme type historisk ekstremvær på samme tid – noe som i utgangspunktet er svært usannsynlig.

– Den bakenforliggende årsaken er de menneskeskapte klimaendringene, sier Furevik, som er professor ved Universitetet i Bergen og direktør ved Nansensenteret.

Se video: ABC forklarer: Hva er forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming?

Raskere enn ventet

I noen av de berørte områdene knyttes tørken til værfenomenet La Nina, som har preget vind- og havstrømmer over store deler av verden siden 2020.

Men hete og tørke er blitt langt mer sannsynlig både i Sør-Europa, deler av Kina og den sørvestlige delen av USA som følge av den globale oppvarmingen. Ekstremværet i sommer ville ikke inntruffet uten klimaendringene, ifølge Furevik.

Han sier ekstremværet nå forverrer seg raskere enn forskerne hadde ventet. Ett eksempel er den nye varmerekorden i Storbritannia på over 40 grader.

– Jeg er personlig blitt litt skremt av det vi har sett i år, sier Furevik.

Seniorforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero senter for klimaforskning har også inntrykk av at ekstremværet utvikler seg raskere enn antatt.

– Det er veldig alvorlig, sier han, og viser til de store ringvirkningene som ekstremene får i samfunnet.

Flom og uvær ødelegger bygg og infrastruktur, og tørkeperioder og hete kan true matproduksjonen.

– Det er en risiko for at matproduksjonen kan kollapse i et større område, og at dette vil vare over tid, sier Samset til NTB.

Svekket jetstrøm

Hvorfor været endrer seg raskere enn antatt, er forskerne usikre på. Både Samset og Furevik peker på en mulig mistenkt: Et belte av vind høyt oppe i atmosfæren som kalles den polare jetstrømmen.

Den er tett knyttet til været over hele den nordlige halvkule. I sommer er jetstrømmen blitt kraftig svekket, noe som kan føre til at høytrykk blir liggende lenger på samme sted.

Mange forskere mener klimaendringene svekker jetstrømmen , men dette er et spørsmål som ikke er endelig avklart.

Furevik nevner også at tørkeperioder påvirker temperaturene lokalt. Er bakken tørr, blir det varmere enn om jordsmonnet er fuktig – siden noe av energien fra sola da blir «spist opp» av vann som fordamper.

Denne effekten har det vært vanskelig å plotte inn i de store datamodellene som brukes til å beregne hvordan klimaet vil utvikle seg.

Strømrasjonering

Når det ligger et stillestående høytrykk ett sted i verden, er det gjerne gjentakende lavtrykk et annet sted.

Furevik peker på den voldsomme flommen i Pakistan og det dårlige været på Vestlandet som mulige eksempler på dette fenomenet nå i sommer.

– Den dårlige sommeren på Vestlandet kan henge sammen med det som skjer i Sør-Europa, sier han.

Både i Europa og Kina har heten og tørken hatt store samfunnsmessige konsekvenser. I den kinesiske Sichuan-provinsen var det i forrige uke strømrasjonering, siden vannkraftverk ble rammet av vannmangel.

I tillegg økte strømbehovet i takt med at folk skrudde opp aircondition-anlegg.

Vannmangel har også rammet vannkraftverk i Norge og flere søreuropeiske land. Franske atomkraftverk har fått for lite kjølevann, og i tillegg blir det lite vindkraft når det er hett og vindstille.

Bønder både i Europa og Kina har sett avlinger tørke bort. Energimangelen har begge steder ført til økt produksjon av kullkraft, noe som fører til større utslipp av klimagassen CO2.