DNA-forskning: Folk som ser like ut, har trolig mer til felles

Bilder av dobbeltgjengere danner et unikt grunnlag for en studie publisert tirsdag i tidsskriftet Cell Reports. Den kretser rundt det evige spørsmålet: Er det arv eller miljø som bestemmer hvordan vi ser ut, hva slags personlighet vi har og hvordan helsa vår er?

De 32 personene i studien, 16 par, er så like at man skulle tro de var eneggede tvillinger, men de er beviselig verken i slekt eller fra lik bakgrunn.

De ble funnet via fotografiene til canadiske François Brunelle. Siden 1999 har han funnet og fotografert personer som ser ut som hverandre.

Lik personlighet

Studien viser at personer som ser veldig like ut i ansiktet, også ofte har andre fysiske trekk som ligner, som høyde og vekt. 9 av de 16 parene hadde ekstremt like genprofiler, og de hadde også like mønstre i oppførsel, som røykevaner og valg av utdanning. Det ser ut som årsaken til dette er at de har mye likt DNA, genene som er oppskriften på hvem vi er, mens likhetene ikke kunne forklares med at de hadde likheter i påvirkning utenfra.

Hovedforfatter bak studien, Manel Esteller ved forskningsinstituttet Josep Carreras i Barcelona, sier studien viser hvor mye arv har å si, ikke bare for utseendet, men også for fysikken og atferden vår.

Forutsi helse

Tvillingstudier – spesielt av eneggede tvillinger, som har identisk DNA – har lenge være brukt for å finne ut hva som er forutbestemt av genene våre og hva som er tilegnet gjennom livet.

Hensikten har blant annet vært å se hvor mye av framtidig helse som er forutbestemt av gener og ikke kan påvirkes av miljø.

Forskerne antyder at de nye funnene også kan bli nyttige i politiarbeid og etterforskning, og i diagnostisering av mennesker tidlig i livet.

– I rettsmedisin vil man kanskje kunne rekonstruere forbryterens ansikt fra DNA-funn. I genetisk diagnose vil bildet av pasientens ansikt allerede gi deg en idé om hvilke gener han eller hun har, sier Esteller.