Kontantstøtte med suksess i Uganda:Slik bruker de pengene

– Jeg kjøper alltid inn sekker med mais, ris og bønner, forteller 89-årige Constantino Byigiro smilende til oss. Han er en av de omlag 300 000 eldre i landet som er omfattet av den statlig finansierte alderstrygdordningen.

Ordningen er gradvis bygget ut - fra å være et prøveprosjekt i noen distrikter til i dag å omfatte hele landet. Men foreløpig begrenset til eldre over 80 år.

Ble møtt med stor skepsis

I mange år var det stor motstand både i bistandsmiljøene og blant mange politiske ledere i utviklingsland mot «å dele ut penger» til fattige.

Folk ville bli late, lød ett vanlig argument. De ville gå på fylla, lød et annet. Utviklingsland har ikke råd, lød et tredje.

Men så begynte en del land, blant annet i Latin-Amerika, å prøve ut statlige kontantstøtteprogrammer. Myndighetene ga folk penger rett i hånden istedenfor å gå omveien om organisasjoner og bistandsarbeidere.

Resultatene fra mange av disse programmene – målrettet mot ulike sårbare befolkningsgrupper – viste seg å være svært gode.

Asiatiske og afrikanske land fulgte etterhvert etter der land som Brasil og Mexico hadde vist vei med ulike former for kontantstøtte. I Afrika var Sør-Afrika blant landene som var tidlig ute med å prøve ut slike støtteordninger.

Startet i 2010

I Uganda har det siden 2010 blitt prøvd ut et program for alderstrygd. Det ble først prøvd ut i noen distrikter, deretter gradvis bygget ut i større skala.

Evalueringene har klare konklusjoner: Ekstrem fattigdom, nød og sult er tydelig redusert i de husholdningene som har mottatt støtte. Ikke bare de eldre, men også deres familiemedlemmer har fått et enklere liv.

De eldres status og anseelse innen familiene har også økt, rapporterer forskere.

Etter hvert har programmet for å bedre de eldres kår blitt utvidet til å omfatte hele landet. Annenhver måned får alle over 80 år en utbetaling, til sammen om lag 140 kroner per gang – betalt av den ugandiske staten. Særlig for de som er bosatt på landsbygda er det en viktig tilleggsinntekt.

Les også: Journalister smuglet inn i Tigray, dokumenterte ekstreme forhold

Hva bruker du pengene til?

Bistandsaktuelt har vært i Uganda og snakket med fem av trygdemottakerne og familiene deres. Vi spurte dem hva de brukte pengene til.

Deborah Nakazibue (83) bor i bydelen Tebaliko Zone i hovedstaden Kampala. Hun har vært enke i sju år. Mannen var bonde.

Deborah Nakazibue koster på seg ekstra god mat når pensjonen kommer. I tillegg gir hun en andel til den lokale kirken, forteller hun.

Hun bor sammen med sønnen som er pastor og ett barnebarn på åtte år. Familien har inntekter fra utleie av rom.

– Når pensjonsutbetalingen kommer så er jeg alltid veldig glad. Da kjøper jeg melk, sukker og all den maten jeg har lengtet etter å spise, for eksempel kjøtt, sier hun.

– Det er Gud som har sendt meg disse pengene, så før alt er brukt opp gir jeg også ti prosent til kirken.

Constantino Byigiro kjøper inn 50-kilos sekker med mais og ris når alderstrygden kommer.

Constantino Byigiro kjøper inn 50-kilos sekker med mais og ris når alderstrygden kommer.

Constantino Byigiro (89) er bosatt i Tebaliko Zone, Kampala. Han er gift og bor sammen med kona. De har ansvar for noen barnebarn som de passer på.

Kona Serafina Nyirakamamzi (78) er foreløpig for ung til å kunne motta alderstrygden.

To av barnebarna har gode jobber, én som landbrukslærer, en annen som lege i en annen by.

– Alderstrygden er ikke så mye, men den hjelper oss til å få kjøpt inn litt ekstra mat. Jeg pleier å kjøpe inn en sekk maismel og en sekk ris, begge på 50 kilo. I tillegg kjøper jeg gjerne inn bønner, i små porsjoner, samt vann, såpe og andre husholdningsartikler, sier Byigiro.

– Jeg skulle gjerne ha kjøpt inn litt kull for pengene også, men de er gjerne brukt opp før jeg kommer så langt. Så må jeg gjerne rundt til butikkene her for å kjøpe «på krita». Når jeg så får penger igjen, betaler jeg dem. Hovedinntekten vår er fra utleie av fem rom.

– Et stort problem nå er at prisene på mange varer har økt kraftig. For noen varer har prisene doblet og tredoblet seg. Naboene her har nok med sine egne problemer, så de kan vi ikke låne av. Det er harde tider.

Hovedstadsbeboere som Josephine Abahera har høyere utgifter til mat enn folk på landsbygda.

Josephine Abahera (90) er bosatt i bydelen Hospital Zone, Kampala. Hun er enke og tidligere småbruker.

Abahera bor i et hus sammen med en svigerdatter (som er syk) og tre barnebarn. Sønnen (barnas far) døde to måneder tidligere.

Hovedinntekten er fra utleie av rom, men alderspensjonen er et tilskudd til matbudsjettet.

– For meg er dette veldig lite penger. Jeg bruker det opp på én uke – til mat, forteller hun.

– Heldigvis bygde sønnen min ut seks rom før han døde. Nå leier vi ut disse rommene. Det er hovedinntekten vår. Så pensjonen blir et tillegg til de inntektene vi har fra utleie av rom. Likevel er det ikke mye å leve av.

– Når det skal betales skolepenger, må jeg låne penger av venner og naboer. Det er også dyrt å betale for skoleuniformer, mat og bøker. Takket være Guds hjelp så går det på et vis.

Rabinah Nakigozi har ansvar for to barnebarn. Hun har planer om å forsterke og utvide huset slik at de har et godt sted å bo også den dagen hun er borte. Kaweesa Elizmos (16) har akkurat returnert fra Kampala etter at onkelen ikke ville betale mer skolepenger for ham. Søsteren Nakagiri Babrashivan (8) går ennå på barneskolen.

Rabinah Nakigozi (100) bor i landdistriktet Kayunga. Hun er enke og fortsatt aktiv som småbonde. Hun får hjelp i huset av en niese, og har ansvar for fem barnebarn.

– Alderspensjonen er veldig nyttig. Jeg pleide å kjøpe geiter før, men den siste jeg kjøpte ble dessverre stjålet. Etter det har vi kjøpt en gris som vi driver og fôrer, forteller Nakigozi.

– Jeg brukte også penger for å kjøpe inn murstein fordi jeg ville bygge et rom for utleie, men det har dessverre ikke blitt noe av. I stedet tenker jeg å bruke det til å utvide og forsterke huset, slik at barnebarna har et tryggere og bedre sted å bo når jeg en dag blir borte.

– Av andre ting jeg har kjøpt for pensjonen er ulike ting til huset, for eksempel sengeklær. Og så har jeg kjøpt en batteriradio og en mobiltelefon som jeg får ladet opp hos noen naboer.

– Nylig var jeg syk. Da brukte jeg mobilen til å ringe etter en lege, som kom her og ga meg behandling. Jeg betalte 75.000 shilling (om lag 200 kroner) for behandlingen.

Les også: – Disse tipsene ville jeg gitt meg selv da jeg søkte om å bli studentpraktikant

Siristra Take (92) er bosatt i landdistriktet Kayunga. Hun er enke og småbruker og bor sammen med sønnen og hans familie.

Sønnen (53) er også bonde. Hovedinntekten kommer fra salg av mais, bønner og andre matplanter. I tillegg selger de melk.

– Vi prøver å spare disse pengene til større ting vi ønsker å kjøpe. Først sparte jeg og kjøpte ei geit. Siden er det blitt ei til – og til slutt ei ku. Alt dette kan vi takke alderspensjonen for.

– Kua jeg kjøpte, har nylig fått en kalv. Ja, egentlig var det to, men den ene døde dessverre – der ute på åkeren. Melka vi får fra kua kan vi innimellom selge eller bytte med andre varer. Det er en god inntekt.

– Jeg ga også penger til sønnen min da han skulle gifte seg på nytt. Han fikk 300 000 shilling (om lag 800 kroner). Medgiften ble betalt med utbetalingene fra trygden, sier den 92-årige kvinnen.

Les også: To geiter, ei ku og medgift til en ny kone

Ugandas alderspensjon

• Alderstrygden (Senior Citizens' Grant) er en av få statlige velferdsordninger i Uganda. Ordningen ble etablert som et prøveprosjekt i 2011-12, deretter utvidet til flere distrikter i 2016.
• I dag er ordningen landsomfattende og omfatter om lag 300 000 eldre. (I tillegg har statsansatte sin egen ordning.)
• Hver trygdemottaker har rett til et beløp tilsvarende 50 000 ugandiske shilling (om lag 130 kroner) annenhver måned.
• For å motta alderstrygden må man være 80 år eller eldre og kunne bevise alder gjennom et nasjonalt id-kort.
• Alderstrygden er populær blant mange medlemmer av parlamentet. Det foreligger forslag om å senke aldersgrensen til 70 eller 75 år og å utvide trygdebeløpet, men det er også en kontinuerlig diskusjon om økonomisk bæreevne.
• Om lag 40 prosent av eldre over 60 år i Uganda lever under den internasjonale fattigdomsgrensen.
• Forskning viser at Senior Citizens' Grant, tross beskjedne beløp, har svært god effekt for å redusere sårbarhet og fattigdom. (Se egen artikkel: Ugandas eldre spør: Hva skjer med trygden vår?)
• Storbritannia og Irland støttet opp om ordningen i en startfase, men den utenlandske støtten ble avviklet i juni i år. Det er i tråd med tidligere inngått avtale med den ugandiske staten. Nå er det helt opp til Uganda selv å bære kostnadene videre.
• Norge har de siste årene vist økende interesse for å støtte sosiale velferdsordninger, men foreløpig har støtten et svært beskjedent omfang. Kontantstøtte er derimot et stadig viktigere virkemiddel i norskstøttet humanitær bistand via FN og ikke-statlige bistandsorganisasjoner.

Kilde: Development Pathways / Uganda Ministry of Gender, Labour and Social Development.

Artikkelen ble først publisert på Bistandsaktuelt.no.