Russland og EU maner til ro i Nagorno-Karabakh

Armenske separatister i Nagorno-Karabakh brøt ut av Aserbajdsjan da Sovjetunionen kollapset i 1991. Krigen som fulgte, krevde 30.000 menneskeliv.

Konflikten har siden blusset opp igjen flere ganger, senest høsten 2020 da over 6.500 mennesker ble drept før det kom i stand en våpenhvile.

Onsdag anklaget forsvarsdepartementet i Aserbajdsjan styrker fra Nagorno-Karabakh for å ha angrepet aserbajdsjanske stillinger i Latsjin-distriktet, der en fredsbevarende russisk styrke på 2.000 soldater er stasjonert. Én aserbajdsjansk soldat skal ha blitt drept.

Anklager Aserbajdsjan

Hærledelsen i Nagorno-Karabakh anklaget på sin side Aserbajdsjan for å ha brutt våpenhvilen og drept to av deres soldater og såret 14 andre.

Det samme gjør det russiske forsvarsdepartementet.

– Våpenhvilen ble brutt av aserbajdsjanske styrker i Saribaba-området, heter det i en uttalelse fra departementet.

Tilbaketrekning

I henhold til fredsavtalen som ble inngått i 2020, skal alle armenske styrker trekkes ut av Nagorno-Karabakh. Det har ennå ikke skjedd, men Armenia har lovet at tilbaketrekkingen skal være fullført innen utgangen av september.

En talsmann for EUs utenrikssjef Josep Borrell ber om at våpenhvilen straks blir respektert.

– Det er helt avgjørende at spenningen trappes ned, at våpenhvilen respekteres og at partene vender tilbake til forhandlingsbordet for å komme fram til en avtale, sier talsmannen.

Må bidra

Russland spilte en sentral rolle da våpenhvilen ble inngått høsten 2020. Forsvarsdepartementet i Moskva ba onsdag partene om å bidra til å stabilisere situasjonen.

Det vil også den russiske fredsstyrken bidra til, heter det.

– Øverstkommanderende for den russiske fredsstyrken vil sammen med representanter fra Aserbajdsjan og Armenia gjennomføre tiltak for å stabilisere situasjonen, opplyser departementet.