Laktosetoleranse – et evolusjonært mysterium

I Nord-Europa er andelen laktoseintolerante langt lavere enn i resten av verden, og det anslås at bare mellom fem og 15 prosent av nord-europeere ikke kan fordøye melkesukkeret, skriver Store Norske Leksikon.

Andelen er høyest i Asia og Afrika sør for Sahara hvor andelen anslås til å være henholdsvis 80 og 85 til 100 prosent.

Fordøyelsesevnen forsvinner

Nesten alle mennesker er født med evnen til å innta melk, men gjennom store deler av vår historie har kroppene våre sluttet å produsere laktase ved slutten av barndommen. Det skriver The Independent.

Laktase er enzymet som bryter ned melkesukkeret, laktose. Det er mangel på laktase som fører til laktoseintoleranse.

Over flere tusen år har det utviklet seg fraksjoner av menneskeheten som tåler laktose – som fortsetter å produsere laktase etter barndommen. Et eksempel på en slik fraksjon er den store andelen av befolkningen i Nord-Europa, som tåler laktose.

Så hvorfor har det seg slik at noen kan drikke melk og andre ikke?

Utbredt inntak

I en ny studie gjennomført for Nature har forskere undersøkt europeisk inntak av meieriprodukter gjennom historien. De har studert fettrester fra mer enn 5.000 keramikk-beholdere for å studere europeernes meierivaner de siste 9.000 årene.

Undersøkelsene viste at inntak av meieriprodukter var utbredt i Europa, også blant de med mangel på genvariasjonen som gir laktaseenzymet etter barndommen.

I studiets innledning foreslår forskerne en teori om at «individer som ikke fortsatte å produsere laktase konsumerte melk når den ble tilgjengelig, men under forhold med hungersnød og/eller økt patogeneksponering var dette ufordelaktig».

Et evolusjonært under

Mennesker har drukket melk i 10.000 år, men det var først for omtrent 7.000 år siden at de første europeerne hadde genvariasjonen hvor de beholdt laktaseenzymet etter barndommen.

For omtrent 3.000 år siden skjøt spredningen av denne genvariasjonen virkelig fart, og til den dag i dag kan de fleste europeere innta meieriprodukter uten konsekvenser for deres velvære. Det skriver The Independent som refererer til studien.

Det at spredningen av denne genvarianten gikk så raskt karakteriseres som «helt utrolig» av Mark Thomas. Han er evolujonsgenetiker og medforfatter i studien, skriver The Independent.

Der man tidligere har trodd at fordelene laktosetolerante personer fikk ved å innta meieriprodukter er det som forårsaket spredningen, viser nyere studier at melkedrikkere ikke lever verken lenger eller bedre liv enn de som ikke drikker melk.

I tillegg kan både kultur, land, og etnisitet ha påvirkning på en persons melkeinntak. Inntaket påvirkes dermed ikke bare av kroppens evne til å fordøye laktose.

Hungersnød og sykdom

Gjennom studien foreslår forskerne at spredningen skjedde raskere i grupper som levde i områder med høy befolkningstetthet og når befolkningen sank. Disse levevilkårene bidro til hungersnød og sykdom, skriver The Independent.

Forskerne argumenterer for at jo nærmere et samfunn var til å sulte, jo lettere ville det vært for befolkningen å ty til meieriprodukter for næring. Med få alternative næringskilder økte risikoen for død hvis man ikke kunne fordøye melkesukkeret.

– Diaré hos noen som som er svært dårlig ernært er livstruene, sa forskeren Mark Thomas til The Independent.

Laktosetoleranse er altså noe som har spredd seg blant mennesker, ved at personer som kunne fordøye laktose var mer motstandsdyktige mot hungersnød og sykdom enn laktoseintolerante. Dermed kunne disse personene videreføre genvariasjonen som førte til fortsatt laktase-produksjon etter barndommen, hevder studien.