Zombie-sopp lokker flua til å ha sex med mugne lik

I et av forsøkene satte forskerne fast soppinfiserte døde hunnfluer i en dæsj vaselin. Soppen er godt synlig som en hvit masse på hunnfluas bakkropp. Men hannen synes likevel hun er uimotståelig.
I et av forsøkene satte forskerne fast soppinfiserte døde hunnfluer i en dæsj vaselin. Soppen er godt synlig som en hvit masse på hunnfluas bakkropp. Men hannen synes likevel hun er uimotståelig. Foto: Filippo Castelucci

Soppen gjør døde hunnfluer uimotståelige for hannene.

Sopp er ikke til å spøke med. I hvert fall ikke om du er flue.

Den velkjente husflua, som er utbredt både i Norge og resten av verden, kan nemlig smittes av soppen Entomophthora muscae. Også kjent som fluemugg.

Da er hundreogett ute.

I løpet av noen få dager sprer soppen seg i kroppen til flua og spiser den levende fra innsida. Når insektet til slutt dør, vokser spesielle sopptråder ut av fluekroppen. De danner sporer, altså celler som kan smitte nye fluer.

Flue med glorie

Sopptrådene skyter sporene ut fra flua, slik at de lettere skal treffe andre fluer. Ser du ei død flue på et vindu eller en vegg, med en glorie av hvitt støv rundt, har du sannsynlig funnet et offer for E. muscae, ifølge Store norske leksikon.

Men sporeskyting er langt fra det eneste trikset fluemuggen bruker for å spre seg til stadig nye verter.

Nå har en gruppe danske og svenske forskere studert E. muscae grundigere.

Andreas Naundrup fra Københavns Universitet og hans kollegaer har undersøkt både kjemiske stoffer, uttrykk av gener og adferd hos fluer i ulike situasjoner med og uten sopp.

Nylig presenterte forskergruppa resultatene sine som avslører at soppen manipulerer adferden til både hunnfluer og hannfluer for å øke sjansene for å spre seg.

Voldsom trang til paring

Når soppen infiserer en hunnflue, tar den etter hvert over hjernen hennes. Etter rundt seks dager, når soppen har spist seg igjennom det meste av fluekroppen, får den flua til å søke seg til et høyt og lyst og godt synlig sted.

Der oppe klamrer insektet seg fast, og dør.

Men for soppen har moroa så vidt begynt.

Nå setter den i gang produksjon av flere kjemiske stoffer som slippes ut i lufta. Stoffene virker som feromoner – duftstoffer som sender signaler til andre fluer.

I dette tilfellet er signalene myntet på hannfluer. Duftstoffene gir nemlig hannene en voldsom trang til å pare seg.

Jo dødere, jo heitere

Resultatet er altså at den døde hunnen tiltrekker seg kåte hannfluer, som selvfølgelig sporenstreks smittes av sporene fra den slu soppen.

Det ser ikke ut til at hannfluene blir det minste avskrekket av at den uimotståelige hunnen faktisk er død. Tvert imot.

Eksperimentene til Naundrup og co viser at hunner som hadde vært død i over et døgn, virket mye mer mye tiltrekkende på hanner enn de som døde bare få timer før.

Dette henger nok sammen med produksjonen av duftstoffer. Den tar seg opp, jo lenger soppen har fått boltre seg i den døde fluekroppen.

Mange parasitter påvirker adferd

Dette er et uvanlig eksempel på en parasitt som både manipulerer vertens adferd og benytter seg av såkalt seksuell mimikry – altså etterligninger eller forkledninger som spiller på seksuell attraksjon, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet ISME Journal.

Det er derimot slett ikke unikt at parasitter og sykdommer påvirker vertens adferd.

Rabies-viruset gir for eksempel smittede dyr en voldsom trang til å bite.

Og forskere har vist at parasitten Toxoplasma Gondii får mus og rotter til å glemme at de bør være redd for katter.

En del forskning tyder til og med på at toksoplasmose kan påvirke adferden til oss mennesker . Det kan jo være en litt guffen tanke når vi vet at mellom 10 og 20 prosent av befolkningen er infisert av denne parasitten.

Vi får trøste oss med at den tross alt ikke er like ille som fluemugg.

Referanse:

Andreas Naundrup mfl.: Pathogenic fungus uses volatiles to entice male flies into fatal matings with infected female cadavers. The ISME Journal, juli 2022. Sammendrag.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).