
Hevder «henrettelsesfest» foregår i Iran

Iran utfører for tiden henrettelser i et «grusomt raskt tempo» ifølge to menneskerettighetsorganisasjoner.
Abdorrahman Boroumand-senteret for menneskerettigheter i Iran og Amnesty International sier i en felles uttalelse at 251 henginger har blitt bekreftet i Iran i år frem til slutten av juni. Det reelle tallet kan være enda høyere.
De to organisasjonene omtaler henrettelsene som «statsgodkjente drap i masseskala som utgjør et avskyelig angrep på retten til liv», ifølge nyhetsbyrået AFP.
– Hvis henrettelsene fortsetter i dette grufulle tempoet, vil myndighetene snart overgå de totalt 314 henrettelsene som ble registrert i hele 2021, forteller gruppene i en pressemelding og fordømmer samtidig det de omtaler som en «henrettelsesfest».
Drap og narkotika går igjen
146 av 251 offisielle henrettelsene skal være av personer dømt for drap. Mens minst 86 personer ble henrettet for narkotikarelaterte lovbrudd. Menneskerettighetsorganisasjonene omtaler majoriteten av rettsakene som svært lite legitime.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI løpet av de første seks månedene i 2022 henrettet iranske myndigheter i gjennomsnitt minst én person om dagen.
Stappfulle fengsler
Flere iranske tjenestemenn skal ha erkjent at henrettelsene skjer som følge av problemer med overbefolkning i fengslene, ifølge AFP. Det hele skal være et forsøk på å redusere antallet fanger.
Rapporten hevder at myndighetene regelmessig har utført massehenrettelser i fengsler over hele Iran, med opptil et dusin personer henrettet om gangen.
Gruppene bekreftet også en rapport fra en annen menneskerettighetsorganisasjon, Iran Human Rights, om at Iran lørdag gjennomførte sin første offentlige henrettelse på to år.
Går utover utsatt minoritet
Rettighetsgruppene uttrykte også bekymring over at over en fjerdedel av de henrettet så langt i år var del av den etniske minoriteten balutsjere, som utgjør fem prosent av befolkningen.
– Den uforholdsmessige bruken av dødsstraff mot Irans balutsjiske minoritet er et eksempel på den diskrimineringen og undertrykkelsen de har vært utsatt for i flere tiår, understreker lederen for Abdorrahman Boroumand-senteret, Roya Boroumand.