Forskere har oppdaget flere dammer under vann i Rødehavet

Dette er en av de små dammene av saltlake som dukket opp på forskernes kamera. Fargene langs kanten er matter med mikroorganismer.
Dette er en av de små dammene av saltlake som dukket opp på forskernes kamera. Fargene langs kanten er matter med mikroorganismer. Foto: NEOM
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saltvannet i disse dammene er tyngre enn vannet rundt, slik at de ser ut som innsjøer på bunnen av havet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En dam under vann? Det høres ikke riktig ut. Men på bunnen av Rødehavet finnes det ansamlinger med veldig salt vann, som ser ut som trolske dammer på havbunnen.

Hvis du forstyrrer overflaten, oppstår det til og med bølger.

Vannet i disse dammene er mye saltere og derfor tettere enn vannet rundt. Det blander seg ikke så lett med det andre havvannet.

Det salte vannet ligger i forsenkninger på havbunnen, rundt er det «strender» og steiner hvor det lever bakterier og muslinger. Det er ofte et rikt liv rundt dammene, men de er også en dødsfelle.

Oksygenløst

Skulle en fisk eller reke være så uheldig å svømme uti, ender det raskt med døden. Vannet er nærmest oksygenløst og det høye saltinnholdet er giftig for de fleste organismer.

På grunn av de spesielle forholdene vil ikke døde organismer råtne på lang tid, de blir liggende.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har en forskergruppe oppdaget nye saltdammer i Akababukten, en lang bukt i nordenden av Rødehavet.

Funnet er publisert i tidsskriftet Communications earth & environment.

En dam under vann, oppdaget i Akababukten. Foto: Skjermdump fra video fra OceanX
En dam under vann, oppdaget i Akababukten. Foto: Skjermdump fra video fra OceanX

260 ganger 70 meter

Saltdammene ble funnet 1770 meter under havoverflaten i det dypeste området av bukten.

Den største vannmassen måler 260 ganger 70 meter. I tillegg er det tre små dammer rett i nærheten. Den store var på det meste seks meter dyp. Om du stod på bunnen, ville det altså være noen meter med saltlake over hodet ditt.

De mindre var under ti kvadratmeter store og hadde rund form.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dammene er så langt de som er funnet nærmest kysten i Rødehavet.

Det finnes saltdammer Rødehavet, Mexicogolfen og Middelhavet, men de er relativt sjeldne, ifølge den nye studien. Det er oppdaget noen titalls av dem i disse havområdene.

Bilde fra videopptak der vi ser «stranden» og starten på den store saltlakedammen. Foto: Skjermdump fra video fra OceanX
Bilde fra videopptak der vi ser «stranden» og starten på den store saltlakedammen. Foto: Skjermdump fra video fra OceanX

– Heldige

Oppdagelsen ble gjort på en ekspedisjon om bord på forskningsskipet «OceanXplorer», som eies av organisasjonen OceanX.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Teamet hadde håpet å finne en saltdam, men nærmet seg kysten og slutten på ekspedisjonen da de traff blink i siste liten.

– Vi var veldig heldige, sier Purkis i en pressemelding fra University of Miami.

– Oppdagelsen kom i løpet av de siste fem minuttene av det ti timer lange ROV-dykket.

En ROV er en fjernstyrt undervannsfarkost.

Se video fra oppdagelsen under.

Oaser

Saltdammer er interessante i forskningssammenheng da de er et av de mest ekstreme miljøene på jorden.

De kan gi hint om hvordan livet startet her for milliarder av år siden og om muligheten for liv på andre planter.

Det er også oppdaget at mikroorganismer som bor i dammene, kan gi nyttige molekyler som kanskje kan brukes for å bekjempe kreft og bakterier, ifølge studien.

Til tross for at saltdammene er sjeldne og av beskjeden størrelse, er de oaser for små og store organismer i et ellers nokså øde landskap på bunnen av dyphavet, ifølge forskerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tidlige jorden

I vannet lever spesielle mikrober som stortrives i det sure, salte og oksygenfattige miljøet. De danner grunnlag for andre deler av økosystemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vår nåværende forståelse er at liv oppsto på jorden i dyphavet, nesten helt sikkert under anoksiske forhold, altså uten oksygen, sier professor Sam Purkis som var med på studien, til LiveScience.

Han er leder for Institutt for marin geovitenskap ved University of Miami.

– Saltdammer er en flott analog for den tidlige jorden, og til tross for at de er blottet for oksygen og hypersalte, vrimler det i et rikt samfunn av såkalte ekstremofile mikrober. Å studere dette fellesskapet gir derfor et innblikk i den typen forhold der liv først dukket opp på planeten vår og kan lede søket etter liv på andre vannverdener i vårt solsystem og bortenfor.

Reker ble stadig sett svømmende over saltlaken for å se etter døde smådyr å spise. Foto: Snapshot fra video fra OceanX
Reker ble stadig sett svømmende over saltlaken for å se etter døde smådyr å spise. Foto: Snapshot fra video fra OceanX

Brukte dammen som en felle

Ved dammen var det matter med mikroorganismer i forskjellige fargetoner. Det var samfunn med ulike arter rett ved «vannkanten», lenger vekk på sanden og ute i dammen. De var ordnet etter hva slags stoffskifte de har.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vågale muslinger levde i en sone rett over vannlinjen. Det antas at de livnærer seg av de spesielle mikrobene.

Forskerne observerte også reker, glatthaier, ål og flyndrefisk. Dyrene så ut til å saumfare overflaten på jakt etter uheldige individer som hadde svømt inn i saltlaken og fått sjokk eller dødd.

Spesielt hos rekene var dette tydelig. De så ut til å bruke saltlaken som en felle. Forskerne så også åler som nå og da dukket raskt ned i dammen, som for å hente opp et bytte.

Dette er også observert tidligere i en saltdam i Mexicogolfen. Videoen under er fra en episode av «Blue Planet II». Her ser vi en ål som dukker litt for lenge og får sjokk, før den klarer å komme seg til trygghet på «stranden».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spor av tidligere hendelser på bunnen

Forskerne tok også prøver fra bunnen av dammen. Bunnen har lenge fått ligge uforstyrret fra sjødyr som roter rundt. Sedimenter som har dalt ned opp igjennom tidene, får ligge i fred.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg er den nærme nok kysten til at prosesser på land kan være synlig i lag på lag med sand, grus og gjørme som har samlet seg der over tid. Dammen kan dermed bli et viktig arkiv, tror forskerne.

Prøvene forskerne har tatt så langt «representerer et ubrutt arkiv av tidligere nedbør i regionen, som strekker seg mer enn 1000 år tilbake, i tillegg er det registreringer av jordskjelv og tsunamier», sier Purkis til LiveScience.

Funnene tyder på at store flommer fra regn har oppstått omtrent en gang hvert 25. år og tsunamier en gang hvert 100. år, ifølge Sam Purkis.

Referanse:

Sam J. Purkis mfl.: Discovery of the deep-sea NEOM Brine Pools in the Gulf of Aqaba, Red Sea. Communications Earth & Environment, 27. juni 2022.

(Denne saken ble føst publisert på Forskning.no).