Tunisia stemmer over grunnlov som blir sett på som en trussel mot demokratiet

Folkeavstemningen er et nøkkeløyeblikk i Saieds arbeid med å endre det politiske systemet i fødelandet til Den arabiske våren.

Avstemningen skjer ett år etter at Saied sparket regjeringen og oppløste parlamentet. Det var et tungt slag for landets ofte kaotiske og unge demokrati.

Saieds motstandere har bedt om en boikott av avstemningen. Selv om mange eksperter spår at få vil delta, er de fleste sikre på at Saied får det som han vil.

– Det største spørsmålstegnet ved denne avstemningen, er valgdeltakelsen og om den blir lav eller veldig lav, sier analytikeren Youssef Cherif.

De som stemmer ja, kommer til å gjøre det enten fordi de liker presidenten eller fordi de hater dem som har styrt landet siden folkeopprøret i 2011 kastet autokraten Zine al-Abidine Ben Ali, sier Cherif.

Støttespillere til lederen av Ennahda-partiet, Rachid Ghannouchi, holder opp plakater under en demonstrasjon i Tunis 19. juli. Foto: Hassene Dridi / AP

Ubegrenset makt

Lederen av Saieds nye republikk vil ha nærmest ubegrenset makt og kan utnevne regjeringer uten å bry seg om avstemninger i nasjonalforsamlingen.

Presidenten blir også leder for de væpnede styrkene og får makt til å utnevne dommere, som får forbud mot å streike.

Saieds rivaler, blant dem det islamistinspirert Ennahda-partiet som har dominert tunisisk politikk siden 2011, anklager ham for å dra landet tilbake i et autokrati.

Prosessen som har ledet opp til folkeavstemningen er også blitt kritisert.

– Folk vet ikke hva de stemmer over eller hvorfor, sier Cherif.

Umulig å fjerne presidenten

Den politiske analytikeren Hamadi Redissi sier at i motsetning til i 2014, da en annen folkeavstemning ble avholdt, har det denne gangen vært lite debatt. Teksten det skal stemmes over ble skrevet i hastverk på et par uker, sier Redissi.

Saied har styrt på presidentordrer siden i fjor og har tatt kontroll over domstolene og valgmyndighetene. Han lot folket si sin mening i et folkemøte på nettet, og en komité som er utnevnt av presidenten selv, har deretter skrevet utkastet til en ny grunnlov.

Sadeq Belaid, som er juridisk ekspert og satt i komiteen, sier imidlertid at Saieds endelige utkast ble noe helt annet enn hva komiteen la fram. Han advarer mot at grunnlovsendringen kan innføre et diktatorregime.

Kritikken førte til at Saied igjen endret grunnlovsutkastet to uker før avstemningen, men det er fortsatt slik at det nesten er umulig å fjerne presidenten fra makta.

– Tunisia beveger seg mot et diktatorskap, sier Redissi.

Han sier at landet ikke vil ende opp som Kina eller Egypt, men ligne mer på Tyrkia eller Russland.

Lukket system

Isabelle Werenfels i den tyske tankesmia SWP advarer mot at Tunisia beveger seg mot å bli et lukket politisk system.

– Hvis du ser på den pågående avviklingen av institusjoner som overvåker frihet, demokrati og nye lover, ser det ut som nettet snøres inn, sier hun.

Det har også vært en begrenset valgkamp. Kun sju organisasjoner eller personer er registrert for nei-kampanjen, mens 144 er registrert for ja-siden.

Valgplakater med det tunisiske flagget, noe som er forbudt, er blitt satt opp i Tunis med en setning fra et åpent brev Saied har publisert. Der står det at folk må stemme ja så ikke staten forvitrer og for at revolusjonens mål skal bli oppnådd.

Saied vant makten i et valgskred i 2019. Han ble sett på som en ukorrupt skikkelse som ikke tilhørte den politiske eliten.

Tunisia er nå rammet av økonomiske problemer som er blitt forverret av pandemien og krigen i Ukraina. Folk flest er ikke interessert i politikk nå, sier Cherif.

Økonomisk uro

Det betyr at Saied, uansett utfall av folkeavstemningen, vil måtte levere løsninger som får bukt med den skyhøye inflasjonen, arbeidsledigheten som blant unge er så høy som 40 prosent, og den stadig økende fattige befolkningen.

Landet er i forhandlinger med Det internasjonale pengefondet (IMF) om å få en krisepakke, men eksperter har advart mot at liberaliseringsreformene IMF kommer til å kreve vil kunne føre til mer sosial uro.

Samtidig vokser frykten for hva som vil skje med Tunisias hyllede, men ofte feilslåtte, demokrati.

Freedom House og The Economist har flyttet Tunisia ned fra «fri» til «delvis fri» i rangeringen av verdens demokratier.

– Det at folk kan uttrykke sin mening fritt eller faktisk stemme nei uten å bli fengslet, viser at vi ikke er et tradisjonelt diktatur. Men grunnloven kan skape et autokratisk regime som minner om det regimet Tunisia hadde før 2011, sier han.