Nasa slipper nye bilder fra James Webb-teleskopet

Bildet som Nasa offentliggjorde mandag, viser galakseklyngen SMACS 0723 og er tatt av romteleskopet James Webb. Dette er det første bildet fra dette teleskopet, som er laget for å se langt tilbake i tid.
Bildet som Nasa offentliggjorde mandag, viser galakseklyngen SMACS 0723 og er tatt av romteleskopet James Webb. Dette er det første bildet fra dette teleskopet, som er laget for å se langt tilbake i tid. Foto: Nasa/ESA/CSA/AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nasa offentliggjør tirsdag en ny pakke med bilder tatt av det kraftige romteleskopet James Webb, dagen etter at det første fargebildet ble publisert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag bringer vi menneskeheten banebrytende bilder av kosmos fra James Webb-teleskopet, bilder som verden aldri har sett før, sier Nasa-sjef Bill Nelson.

Bildene viser at teleskopet vil hjelpe oss med å finne svar på spørsmål som vi ennå ikke vet å stille – spørsmål som vil hjelpe oss til å forstå universet bedre og menneskehetens plass i det, ifølge Nelson.

– Dette er starten på en ny era innen betraktning av universet og spennende vitenskapelige oppdagelser med Webb, sier Günther Hasinger, vitenskapsdirektør i Den europeiske romfartsorganisasjonen (Esa).

Mandag publiserte Nasa det dypeste og skarpeste infrarøde bildet som er tatt av det tidlige universet. Deler av bildet som er tatt av teleskopet, viser lys som ble dannet ikke lenge etter Big Bang, som skjedde for 13,8 milliarder år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne presentasjonen av galaksesamlingen Stephans kvintett er satt sammen av nesten 1.000 enkeltbilder, ifølge Nasa. Foto: Esa Nasa / AP
Denne presentasjonen av galaksesamlingen Stephans kvintett er satt sammen av nesten 1.000 enkeltbilder, ifølge Nasa. Foto: Esa Nasa / AP

Enda flere bilder

Tirsdag ble flere bilder vist fram i et direktesendt arrangement hos Nasa.

Et av dem viser stjernetåken Carina, og forskerne omtaler det vi ser, som «kosmiske klipper». Bildet viser de tidlige fasene av en stjernes fødsel. Teleskopet kan studere gassen og støvet som har dannet stjernene.

Teleskopet har også fanget et bilde av en gassky rundt en døende stjerne i Den sørlige ringtåken rundt 2.000 lysår unna.

Et annet bilde viser detaljer fra WASP-96b, som er en varm og oppblåst planet utenfor vårt solsystem. Det er klare tegn til vann, sammen med bevis på tåke og skyer som tidligere av planeten ikke klarte å finne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette kombinasjonsfotoet som Nasa offentliggjorde tirsdag, viser observasjoner fra sørlige Ring Nebla i nesten infrarødt lys (til venstre) og middels infrarødt lys (til høyre). Bildene er tatt av James Webb-teleskopet. Foto: Nasa/ESA/CSASTScl/AP
Dette kombinasjonsfotoet som Nasa offentliggjorde tirsdag, viser observasjoner fra sørlige Ring Nebla i nesten infrarødt lys (til venstre) og middels infrarødt lys (til høyre). Bildene er tatt av James Webb-teleskopet. Foto: Nasa/ESA/CSASTScl/AP

Uovertrufne detaljer

Det ble også presentert et bilde av Stephans kvintett, som er en samling av fem galakser i stjernebildet Pegasus. Den avdekker sammensetningen av gasser nær et supermassivt sort hull.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå kan forskere få et sjeldent syn – med uovertrufne detaljer – av hvordan samspillende stjerner utløser stjernedannelser hos hverandre og hvordan gassen i disse galaksene blir omrørt, skriver Esa i en pressemelding.

Bildet av stjernetåken Carina viser det forskerne omtaler som «kosmiske klipper». Foto: AP
Bildet av stjernetåken Carina viser det forskerne omtaler som «kosmiske klipper». Foto: AP

Liv på andre planeter?

Til NRK sier fagsjef Pål Brekke ved Norsk romsenter at den nye teknologien øker håpet om å finne liv på andre planeter.

– Nå er sjansene store. Ikke nødvendigvis for å finne intelligent liv, men kanskje en fotosyntese, plante eller noe slags dyr. Det kan hende skjer i vår livstid, sier han.

Brekke beskriver dagen «litt som julaften» for de interesserte.

– Vi kan se igjennom tåker som vi tidligere har slitt med å se gjennom. Dette betyr at vi kan studere nyfødte stjerner og solsystemer som er i ulike aldre, og det kan det hjelpe oss med å forstå vårt eget solsystem, sier han.