ICC feirer 20 år i skyggen av Ukraina-krigen

ICC regnes på mange måter som en etterfølger etter Nürnbergdomstolen i Tyskland, der nazistenes ledere ble stilt til ansvar av verdenssamfunnet som søkte et ideal om global rettferdighet etter andre verdenskrig.

Krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet og folkemordet i Rwanda i 1994 la også grunnlaget for det som skulle bli en permanent internasjonal domstol.

I 1998 ble vedtektene for domstolen undertegnet i Roma, men det skulle gå ytterligere fire år før domstolen åpnet dørene i Haag i Nederland. Det skjedde 1. juli 2002.

20 år senere mener mange at verdens eneste permanente krigsforbryterdomstol ikke har klart å leve opp til forventningene. Av totalt 49 rettssaker, har det bare blitt fem domfellelser – alle mot afrikanske opprørere, inkludert en tidligere barnesoldat.

Ingen statsledere har blitt straffet, selv om de har blitt tiltalt. Flere slike saker pågår og har gjort det i flere år.

Flere høyprofilerte fiaskoer

– Når vi vurderer ICCs arv i lys av forventningene og dens høye mål, må vi si at resultatene har vært ubetydelige, sier Thijs Bouwknegt, som forsker på krigsforbrytelser og har vært observatør ved domstolen.

Den internasjonale straffedomstolen har hatt en rekke høyprofilerte fiaskoer som har svekket dens renommé, som da Elfenbenskystens tidligere president Laurent Gbagbo ble frikjent for forbrytelser mot menneskeheten etter en åtte år lang rettssak.

Også andre saker har bidratt til å undergrave domstolens legitimitet. Kongos tidligere visepresident Jean-Pierre Bemba ble i 2016 funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Dommen ble anket, og Bemba ble frikjent to år senere.

En lignende sak mot Kenyas president Uhuru Kenyatta ble henlagt i 2014, etter kun to år i rettssystemet.

USA, Kina og Russland styrer unna

Like skadelig som manglende domfellelser, er fraværet av store nasjoner. USA undertegnet Roma-statuttene i 2000, men ratifiserte dem aldri.

Tidligere president Donald Trump innførte sanksjoner mot domstolens dommere og ansatte da de etterforsket amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan.

Kina, Israel, Myanmar og Syria har også styrt unna, sammen med Russland – som i april skal ha sendt en agent for å overvåke domstolens etterforskning av Ukraina-krigen.

Ifølge nederlandsk etterretning skal mannen ha brukt et falskt brasiliansk pass i et forsøk på å få en praktikantstilling ved domstolen, men ble avslørt og pågrepet på Schiphol-flyplassen i Amsterdam og sendt tilbake til Brasil.

Hvis russeren hadde greid å infiltrere ICC, kunne domstolen lidd stor skade, fastslo etterretningstjenesten i etterkant.

Ukraina-krigen

Tross kritikken forblir den Haag-baserte domstolen likevel siste instans for alvorlige anklager om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, når medlemslandene selv ikke er villige eller i stand til å straffeforfølge de som anklages.

– ICC er en pilar i det internasjonale rettssystemet, sa domstolens president, dommer Piotr Hofmanski, da han åpnet en samling for å feire domstolens første 20 år i forrige uke.

Russlands invasjon av Ukraina og den påfølgende ICC-etterforskningen av påståtte krigsforbrytelser har fått verdenssamfunnet til å innse viktigheten av rettssikkerhet, tilføyde domstolens sjefanklager Karim Khan.

– Hvis vi ikke holder fast ved loven i dag, så tror jeg det er veldig lite håp for morgendagen, sa Khan i et intervju med AFP i mai.

– En bedre, tryggere og mer rettferdig verden

Khan fastholder at etableringen av ICC for 20 år siden «var en enorm prestasjon».

– Målet må være at vi om 20 år må kunne se en verden som er bedre, tryggere og mer rettferdig enn den er for så mange av våre brødre og søstre i dag, sier han.

Men selv om domstolen har fått mye kritikk, har ICC også gitt et betydelig bidrag, følge Victoria Kerr fra det Haag-baserte Asser Institute for International and European Law.

– Den internasjonale straffedomstolen er ikke et panacé (et middel som kan kurere alle sykdommer, red.anm.). Dens suksess bør heller ikke måles utelukkende på antall domfellelser, sier hun.

– Oppskrift på verdens undergang

De siste årene har domstolen forsøkt å forbedre og fornye seg, med nye undersøkelser av den israelsk-palestinske konflikten, krigen i Afghanistan og overgrep begått i Myanmar, Venezuela og Filippinene.

Ukraina-krigen framstår likevel som den beste sjansen for domstolen til å bevise sin legitimitet. Khan viser til at 43 stater har sluttet opp om ICCs Ukraina-etterforskning, og han mener at dette «ikke bare er på grunn av det som skjer i Ukraina».

– Hvis vi ser på internasjonal rett som en à la carte-meny som stater kan velge og plukke fra, så er det en oppskrift på verdens undergang. Du må ta alt eller ingenting, sier Khan.