Abort i Chile: Veien fra totalforbud til grunnlovsfestet rettighet

Debatten raser i USA etter den omstridte høyesterettsdommen nylig. Over natten har kvinner i flere delstater mistet en rettighet de har hatt i 50 år.

I Chile går utviklingen motsatt vei. Landet var lenge et av de mest konservative og restriktive i Latin-Amerika når det gjaldt abort.

Nå kan retten til abort bli grunnlovsfestet – en hardt og langvarig tilkjempet rettighet. Ett hinder gjenstår: Chilenerne skal ta stilling til forslaget til grunnlovsreform i en folkeavstemning 4. september.

Totalforbud

Hvis den blir godkjent, vil Chile bli ett av få land i verden – og det første av de katolske landene i Latin-Amerika – som nedfeller retten til frivillig svangerskapsavbrudd i grunnloven

Fram til 2017 hadde Chile et totalforbud mot abort. Lovverket ble oppmyket, og i dag tillates inngrepet innenfor noen rammer. Det gjelder kvinner som er gravide etter voldtekt, eller hvis svangerskapet truer kvinnens eller fosterets liv.

Abortspørsmålet splitter fremdeles chilenerne. Men i langt mindre grad i dag etter at den katolske kirkens innflytelse over lovgiverne er svekket de siste årene.

41 prosent av chilenerne støtter retten til abort, viste en spørreundersøkelse nylig. Ytterligere 32 prosent gir betinget støtte, for eksempel hvis graviditeten er resultat av voldtekt.

7 prosent er imot abort, uansett omstendigheter.

Debatt om ordlyden

Da Chile skulle utarbeide ny grunnlov, ble det nedsatt en konstitusjonell konvensjon med 154 medlemmer. Halvparten av dem var kvinner. Skulle abort omtales eksplisitt i klausulen om seksuelle og reproduktive rettigheter? Meningene var delte.

Noen fryktet det ville skape kontrovers som kunne føre til at dokumentet i sin helhet blir avvist. Chiles innflytelsesrike feministbevegelse klarte likevel å få ordlyden inkludert i utkastet. Det lyktes blant annet ved at de skaffet til veie de 15.000 underskriftene som kreves for at forslag skal vurderes av konvensjonen.

– Det er nødvendig å kalle ting ved navn, sier konvensjonsmedlem Alondra Carrillo, en aktivist som kjempet for å fastsette retten til abort i grunnloven «uten noen form for eufemisme».

Artikkel 16 i utkastet skisserer at kvinner har rett til tilgang til tjenester som kreves for frivillig avbrytelse av svangerskapet.

Flere land har delvis åpning

Chile er ikke det eneste landet i Latin-Amerika som har beveget seg når det gjelder abortrettigheter.

I februar avkriminaliserte den konstitusjonelle domstolen i Colombia – en annen konservativ nasjon – abort fram til uke 24 av svangerskapet. Landet sluttet seg dermed til Uruguay, Cuba, Guyana og Argentina som tillater inngrepet. Abort er også lovlig i Mexico by og åtte av Mexicos 32 delstater.

De fleste land i Latin-Amerika tillater abort av medisinske årsaker eller ved tilfeller av voldtekt. Et direkte forbud er fortsatt gjeldende i El Salvador, Honduras, Nicaragua, Den dominikanske republikk og Haiti.

Setter ingen frist

Det chilenske grunnlovsutkastet er blitt kritisert fordi det ikke omtaler en grense for hvor langt i svangerskapet rettigheten gjelder. Motstanderne mener at grunnloven vil kunne åpne for aborter helt fram til niende måned av svangerskapet.

En slik slutning vil være fullstendig feil, sier Janise Meneses. Hun er ekspert på menneskerettigheter og er ett av medlemmene i den konstitusjonelle forsamlingen.

– Fristen er ikke nevnt fordi det ikke er en konstitusjonell sak, men snarere et spørsmål for loven, sier hun til AFP.

Henter inspirasjon fra USA

Anti-abort-aktivister i Chile vender nå oppmerksomheten mot avgjørelsen i den amerikanske høyesteretten. Abort-spørsmålet skal ikke avgjøres i grunnloven, det er snarere en politisk avgjørelse, argumenterer de.

– Vi må ikke vedta en grunnlov som etablerer retten til abort. Livet må forsvares, sier Bernardita Silva fra gruppen Chile Siempre. Hun omtaler høyesterettsdommen som et «veldig oppmuntrende juridisk eksempel».

Kirkens innflytelse

Selv etter at diktaturet til Augusto Pinochet falt i 1990, fortsatte Chile å henge etter på sivile rettigheter. Mektige, ultrakonservative katolske grupper som Opus Dei har hatt stor påvirkning. For eksempel var likekjønnede forhold mellom menn kriminalisert fram til 1999 og skilsmisse tillatt først i 2004.

I 2017, da kirken ble alvorlig svekket etter en rekke pedofiliskandaler, tillot Chile abort av medisinske årsaker og etter voldtekt.

To år senere brøt det ut masseprotest i landet rettet mot myndighetene. Folk krevde et mer rettferdig samfunn, inkludert sivile og reproduktive rettigheter. Ekteskap mellom personer av samme kjønn ble legalisert i fjor.

I desember vant Gabriel Boric presidentvalget. Han kom til makten med et venstreorientert program som blant annet forsvarer retten til abort.