Natos ledere utsetter pengekrangelen

Statsminister Jonas Gahr Støre på Natos toppmøte i Madrid. De allierte er enige om å stå fast ved Natos pengemål for årene fram mot 2024, men lover ingenting for årene etter.
Statsminister Jonas Gahr Støre på Natos toppmøte i Madrid. De allierte er enige om å stå fast ved Natos pengemål for årene fram mot 2024, men lover ingenting for årene etter. Foto: Paul White / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nato står fast på målet om å øke forsvarsbudsjettene mot 2 prosent av BNP fram mot 2024. Nå begynner tautrekkingen om som skal skje etter 2024.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var på Natos toppmøte i Wales i 2014 det ble vedtatt.

De allierte erklærte at de skulle stoppe budsjettkuttene, snu trenden og i løpet av et tiår «ta sikte på å bevege seg mot» Natos retningslinje om å bruke minst 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

I dag – to år før fristen – er fasit at bare 9 av 30 medlemsland ligger på 2 prosent eller mer. De øvrige ligger under, og Norge er helt nede på 1,55 prosent. Men på toppmøtet i Madrid denne uka ble stats- og regjeringssjefene i Nato likevel enige om å stå fast ved målet.

«Vi bekrefter vår forpliktelse til forsvarsinvesteringsløftet i dets helhet», skriver lederne i sin erklæring fra toppmøtet.

Hva som skal skje etter 2024, er derimot ikke avklart.

Åpent spørsmål

Fra diplomathold får NTB opplyst at spørsmålet er reelt åpent, og press kan oppstå i begge retninger det kommende året – både for å styrke og for å svekke målet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Storbritannias statsminister Boris Johnson sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg nå har fått i oppgave å utarbeide et nytt mål – noe han har takket ja til. Den britiske posisjonen er ifølge Johnson at målet bør økes til 2,5 prosent innen 2030.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) er ikke like konkret, men også han mener styrkingen av forsvarsbudsjettene bør fortsette i årene som kommer.

– Det er mulig at ting kan bli formulert på nye måter, sier Gram til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men ønsket om at allierte skal fortsette å trappe opp sine forsvarsbudsjetter på en ambisiøs måte, det har jeg overhodet ikke noe inntrykk av at står for fall. Tvert imot, det er understreket veldig tydelig, sier han.

Natos ledere har denne uka vært samlet til toppmøte i Spanias hovedstad Madrid. Der ble de enige om å stå fast ved målet om å øke forsvarsbudsjettene mot 2 prosent av BNP fram mot 2024, men de kom ikke med noen løfter om årene etter 2024. Foto: Christophe Ena / AP
Natos ledere har denne uka vært samlet til toppmøte i Spanias hovedstad Madrid. Der ble de enige om å stå fast ved målet om å øke forsvarsbudsjettene mot 2 prosent av BNP fram mot 2024, men de kom ikke med noen løfter om årene etter 2024. Foto: Christophe Ena / AP

Norsk BNP-jojo

For Norges del har tallene svingt de siste årene. I 2020 falt BNP kraftig på grunn av koronapandemien. Det førte til at forsvarsutgiftenes andel av BNP steg til nøyaktig 2 prosent. Men i år har en kraftig økning i oljeprisen presset BNP-andelen ned til bare 1,55 prosent, til tross for at budsjettene har økt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Støre mener dette viser noe av dilemmaet ved Wales-målet.

– Slike prosentmål dekker ofte over en del andre viktige forhold ved forsvarsinvesteringene, som kvalitet, sier Støre til NTB.

Han legger til at regjeringens mål er å nå 2 prosent. Men regjeringen har ikke fastsatt et årstall for når dette skal skje, nettopp fordi BNP svinger så mye.

– Vi må fortsette å legge våre planer i Forsvarets langtidsplan, som vi nå har styrket. Og så må vi sørge for at vi har en høy investeringsandel. Nato har et mål om at den skal være 20 prosent, hos oss er den 30 prosent. Det betyr at vi gjennomgående har veldig moderne utstyr, sier Støre.

– Så får vi delta i diskusjonen i Nato fram mot neste gang dette skal formuleres som mål.

Beslutning i 2023

I selve toppmøteerklæringen sier Natos ledere kun at de vil bygge videre på løftet fra Wales og ta en beslutning neste år om hvilke forpliktelser som skal gjelde etter 2024.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Videre fastslås det at finansieringen må stå i forhold til de politiske løftene Nato kommer med.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa på en pressekonferanse under toppmøtet at han forstår dilemmaene i saken.

– Jeg har vært politiker selv i mange år. Og jeg forstår at det alltid er lettere å investere i helse, utdanning og infrastruktur enn å sette av penger til forsvar, sa Nato-sjefen.

– Det var grunnen til at de allierte i Nato reduserte forsvarsbudsjettene etter den kalde krigens slutt. Men hvis vi reduserer forsvarsbudsjettene når spenningen er lav, så må vi også være i stand til å øke forsvarsbudsjettene når spenningen stiger, og når vi lever i en farligere verden, poengterte han.

Totalen øker

Natos egen statistikk viser at forsvarsbudsjettene samlet sett har økt hvert år siden 2014 i Europa og Canada. Når også USA regnes inn, har det vært en økning hvert år siden 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er Hellas og USA som ligger på topp. Hellas bruker hele 3,76 prosent av BNP på forsvarsutgifter, mens USA bruker 3,47 prosent. Blant landene som ligger lengst unna pengemålet, er Spania på 1,01 prosent, Belgia på 1,18 prosent og Tyrkia på 1,22 prosent.

Samtidig har 19 allierte ifølge Stoltenberg klare planer om å nå 2 prosent innen 2024, mens fem allierte har gitt konkrete løfter om å nå det etterpå.

Fellesbudsjettene øker

Et annet spørsmål som har splittet de allierte, er Natos fellesbudsjetter.

I den store sammenhengen er disse fellesbudsjettene som peanøtter å regne. Alt i alt er det snakk om rundt 0,3 prosent av den totale pengesummen som brukes på forsvar i alliansen. Men temperaturen har vært høy i diskusjonene om hvor mye penger som skal settes av til fellesbudsjettene framover.

I erklæringen fra Madrid bekrefter Nato at fellesbudsjettene nå skal øke.

De sier derimot ikke noe om hvor stor økningen skal være, men NTB får opplyst at det er gjort et vedtak i Natos råd om hvor store de ulike fellesbudsjettene skal være i årene som kommer. Disse tallene vil ikke bli offentliggjort.