Opprustning og tette bånd til Russland - årsaken til Natos nye syn på Kina

Kinesiske marinegaster under en parade. Foto: NTB / AP
Kinesiske marinegaster under en parade. Foto: NTB / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina er av Nato betegnet som en «sikkerhetsutfordring» for første gang. Alliansen peker blant annet på militær opprustning og Beijings tette bånd til Moskva som årsak. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi står nå overfor en æra preget av strategisk konkurranse. Kina bygger sine styrker betydelig opp, dette gjelder også atomvåpen, og trakasserer naboer, inkludert Taiwan, sa Jens Stoltenberg, generalsekretær i Nato, under Nato-toppmøtet i Madrid onsdag. Det skriver The Guardian.

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, under alliansens toppmøte i Madrid. Foto: NTB / AFP
Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, under alliansens toppmøte i Madrid. Foto: NTB / AFP

Under samme møte har Nato erklært Kina som en «sikkerhetsutfordring» og peker på den asiatiske gigantens atomopprustning, hackerangrep, og et stadig tettere forhold til Moskva som hovedårsaker.

Dette er første gang Kina er nevnt i Natos strategiske konsept, som alliansens arbeidsplan blir kalt.

– Kina er ikke vår motstander, men vi må være klare over de alvorlige utfordringene landet representerer.

Det kinesiske regimet svarte følgende på Natos erklæring:

– Stopp forsøket på ødelegge Asia og resten av verden etter dere har ødelagt Europa. De burde kvitte seg med kald krig-tankegangen og stoppe å gjøre ting som skaper fiender, sa Zhao Lijian, talsperson for det kinesiske forsvarsdepartementet, ifølge The Guardian.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ruster opp militært

Under møtet har Nato advart om at den kinesiske regjeringen utvider sin kjernefysiske evne uten at landet øker åpenheten rundt dette eller engasjerer seg i våpenkontroll. Advarselen peker også mot Kinas økte økonomiske innflytelse i en rekke land som Nato mener skaper «strategisk avhengighet» i favør Kina.

Og det er ikke bare Kinas atomarsenal som er under opprustning. Tidligere i juni sjøsatte landet sitt tredje hangarskip og øker med det sin militære kapasitet på havet. Ifølge den kinesiske statlige kringkasteren CCTV er Fujian, Kinas nyeste hangarskip, det første hangarskipet som helt og fullt er bygd i Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet).

Sjøsettingen av det kinesiske hangarskipet Fujian tidligere i juni. Foto: NTB / AP
Sjøsettingen av det kinesiske hangarskipet Fujian tidligere i juni. Foto: NTB / AP

Den kinesiske marinen har også anskaffet en rekke skip av typen Type 055 de siste årene. Disse jagerne skal inneha stealth-teknologi og være bevæpnet med flere typer missiler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette skipet har et spesielt sofistikert design med stealth-funksjoner, radarer og en stor missilbeholdning. Typen er større og kraftigere enn de fleste av sine amerikanske, japanske og sørkoreanske motparter, sa analytikeren Timothy Heath ved tankesmien Rand Corporation til CNN i 2018, året etter skipstypen ble sjøsatt for første gang.

Også under havoverflaten ruster Kina opp. Ifølge en rapport utstedt av det amerikanske forsvarsdepartementet i 2021 tar Kina sikte på å anskaffe seg totalt 25 ubåter av typen Type 39A/B innen tre år. 17 av ubåtene er allerede bygget.

Også Kinas cyber-kapasiteter og hvordan disse kapasitetene kan brukes sammen med andre ser Nato på som en trussel.

«Kinas ondsinnede hybrid- og cyberoperasjoner og dens konfronterende retorikk og desinformasjon som retter seg mot allierte går utover alliansens sikkerhet», heter det i det strategiske konseptet lansert av Nato denne uken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Usikkerhet i Stillehavsregionen

– Hvis noen våger å splitte Taiwan og Kina, vil den kinesiske hæren definitivt ikke nøle med å gå til krig, uansett hva det vil koste, var budskapet til den kinesiske forsvarsministeren Wei Fenghe under et møte med den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin tidligere i juni, ifølge NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spenningen mellom Kina og øya Taiwan har i det sist økt. Taiwan insisterer på at øya ikke er en del av Kina etter splittelsen med resten av landet i 1949, noe Kina er sterkt uenig i.

Til spørsmålet «er du villig til å gå militært til forsvar av Taiwan dersom det blir nødvendig?», svarte USAs president Joe Biden i mai kontant «ja, det er vi forpliktet til».

På vei til Nato-møtet hevdet Storbritannias statsminister Boris Johnson at den russiske invasjonen av Ukraina viser behovet for ekstra årvåkenhet over en potensiell kinesisk aksjon mot Taiwan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og Storbritannias utenriksminister Liz Truss trekker linjer mellom den russiske invasjonen av Ukraina og en potensiell kinesisk invasjon av Taiwan.

– Vi skulle ha gjort ting tidligere, vi burde forsynt Ukraina defensive våpen tidligere. Vi lære av dette for Taiwans skyld. Alt utstyret vi sender krever måneder med trening, så jo tidligere vi sender, jo bedre , sa utenriksminister Truss, ifølge The Guardian.

(Saken fortsetter under bildet).

Nato-toppmøtet i Madrid. Foto:NTB / AP
Nato-toppmøtet i Madrid. Foto:NTB / AP

Andre land representert

Under Nato-møtet i Madrid denne uken var ledere fra Japan, Sør-Korea, New Zealand og Australia også invitert til tross for at landene ikke er medlem av Nato. Landene uttrykker bekymring for Kinas opprustning, økonomiske ambisjoner, planer i Stillehavet og landets tette forhold til Russland.

Australias statsminister Anthony Albanese hadde følgende å si om Kina under møtet i Madrid:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Akkurat som at Russland forsøker å gjenreise et russisk eller sovjetisk imperium, forsøker den kinesiske regjeringen å skaffe seg venner gjennom økonomisk støtte for å bygge allianser som skal undergrave det som historisk sett har vært vestligvendte allianser i områder som det indopasifiske , sa Albanese. skriver The Guardian.

Den japanske statsministeren Fumio Kishida uttrykte bekymring overfor Nato-lederne i Madrid. Ifølge det japanske forsvarsdepartementet har flere russiske og kinesiske krigsskip beveget seg i japansk farvann siden 12. juni.

– Sikkerheten i Europa og Stillehavet kan ikke kobles fra hverandre, påpekte den japanske statsministeren under Madrid-møtet.