Støre: – Norden truer ingen

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltar onsdag og torsdag på Natos toppmøte i Madrid.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltar onsdag og torsdag på Natos toppmøte i Madrid. Foto: Paul White / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lover at Norden skal fortsette å være et lavspenningsområde når Sverige og Finland blir med i Nato.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kjenner en veldig lettelse.

Slik oppsummerte Støre stemningen da han møtte norsk presse på Natos toppmøte i Madrid onsdag formiddag.

Kvelden i forveien inngikk Sverige og Finland en avtale med Tyrkia der tyrkerne gikk med på å heve sitt veto mot svensk og finsk medlemskap i Nato i bytte mot en rekke innrømmelser fra de to nordiske landene.

Dermed er alt duket for at Natos ledere senere onsdag kan invitere Sverige og Finland inn i alliansen.

Lavspenningsområde

Støre forteller at regjeringen har hatt utstrakt kontakt med Stockholm og Helsingfors underveis i prosessen. Han er overbevist om at også Norge blir tryggere når Sverige og Finland tas inn i Natos kollektive forsvar.

Samtidig sender han et beroligende budskap i retning Moskva:

– Vi er enige om at vi fortsatt skal være et lavspenningsområde, sier Støre til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ingen av de nordiske landene som ønsker å øke den militære spenningen hos oss. Tvert imot, vi ønsker å bekrefte at Norden truer ingen, og ingen har noe grunnlag for å true Norden.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener det kollektive forsvaret i Norden blir vesentlig styrket når Sverige og Finland kommer inn i Nato.

– De er jo nærmest oss og kan komme oss raskere til unnsetning, poengterer hun.

– Hva skal til for å holde spenningen nede?

– Det er at russerne vet hvor de har oss, sier Huitfeldt.

Basepolitikk

Balanseringen mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland har vært et kjerneelement i norsk sikkerhetspolitikk helt siden Norge ble med i Nato ved grunnleggelsen i 1949.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En viktig del av dette har vært den norske baseerklæringen fra 1949, som sier at Norge ikke skal åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium i fredstid. I tillegg har Norge siden 1957 hatt som politikk at det ikke skal lagres atomvåpen på norsk jord i fredstid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den svenske regjeringen har i forbindelse med sin Nato-søknad kommet med lignende forsikringer. Finland har derimot ikke tatt stilling til disse spørsmålene, men har brukt mye tid på å studere Norges erfaringer, forteller Støre.

Han understreker at Sverige og Finland må bestemme selv hvilken politikk de skal føre når det gjelder utenlandske baser og atomvåpen.

– Men den interessen vi er møtt med i Sverige og Finland knyttet til våre erfaringer, tyder på at de tenker i samme retning.

«Nordic Reponse»

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) legger til at svensk og finsk Nato-medlemskap vil åpne mange nye muligheter for samarbeid om forsvar og sikkerhet i Norden.

– Vi har satt i gang et arbeid i egen regi og i samarbeid med nordiske kolleger for å se på hvilke muligheter dette kan innebære. En del av dette kommer opplagt til å handle om å øve og trene mer sammen, sa han på pressetreffet i Madrid.

Forsvarsministeren trakk blant annet fram hvordan Norge nylig var vertskap for den store militærøvelsen «Cold Response». Når denne øvelsen skal holdes igjen i 2024, ønsker Norge å utvikle det til en «Nordic Response»-øvelse, ifølge Gram.