Ekspert på militær strategi: – Vi er nødt til å ta et større ansvar for Europas sikkerhet

– Vi er helt nødt til å ta et større ansvar for Europa. På den annen side har Russland ingen styrker til overs for å gjøre noe militært i nordområdene. Og dersom de utfordrer Nato, så vil de garantert tape, sier Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole.
– Vi er helt nødt til å ta et større ansvar for Europa. På den annen side har Russland ingen styrker til overs for å gjøre noe militært i nordområdene. Og dersom de utfordrer Nato, så vil de garantert tape, sier Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole. Foto: Daniel Mihailescu / AFP

Selv om Putins krigsmaskin er kraftig svekket etter fire måneder med krig, er det sannsynlig at Russland vil forsøke å bygge opp sin militære slagkraft så raskt som mulig.

– Om fem til ti år risikerer vi å ha et sterkere Russland som vil være minst like aggressivt.

Det sier Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole.

– Om fem til ti år risikerer vi å ha et sterkere Russland

Han advarer mot å stirre seg blind på at Russland i øyeblikket fremstår som en svekket stormakt, og at det gjelder å bruke tiden godt for å styrke forsvaret av Norge og Europa.

– Det er viktig å huske på at Russland aldri er så svakt eller sterkt som det ser ut til. De vil ikke nødvendigvis være veldig svake i lang tid fremover. Om fem til ti år risikerer vi å ha et sterkere Russland som vil være minst like aggressivt, og det må vi håndtere, understreker Karlsen.

Han viser til at USA selv med krig i Europa prioriterer Kina, og at de også kan bli opptatt med Iran eller Nord-Korea. Derfor må Norge og resten av Europa være forberedt på å kunne forsvare sine interesser uten hele USAs tyngde.

– Ingen av oss som trodde at det skulle gå sånn

– Russland er et autoritært og korrupt land med dysfunksjonelle sider. Da synker dette også ned i de militære rekkene, noe som medfører dårlig lederskap, manglende evne til å ta ansvar, dårlig motivasjon og korrupsjon, sier Geir Hågen Karlsen. Foto: Dmitrij Lovetskij / AP / NTB Foto: NTB
– Russland er et autoritært og korrupt land med dysfunksjonelle sider. Da synker dette også ned i de militære rekkene, noe som medfører dårlig lederskap, manglende evne til å ta ansvar, dårlig motivasjon og korrupsjon, sier Geir Hågen Karlsen. Foto: Dmitrij Lovetskij / AP / NTB Foto: NTB

– Vi er helt nødt til å ta et større ansvar for Europa. På den annen side har Russland ingen styrker til overs for å gjøre noe militært i nordområdene. Og dersom de utfordrer Nato, så vil de garantert tape. De russiske reaksjonene på et eventuelt svensk og finsk medlemskap, og vestlige våpenleveranser, har vært forutsigbare. De har på en måte ikke noe annet å spille på. Russland fremstår nå sterkt svekket, og dette er i stor grad politisk selvskading, mener Geir Hågen Karlsen.

Helt siden russerne startet oppbyggingen av styrker på grense til Ukraina, har oberstløytnanten fulgt med på russernes bevegelser. I likhet med mange andre ble han overrasket over hvordan russernes gikk løs på Ukraina og hvordan krigen har utviklet seg.

– Ingen av oss som trodde at det skulle gå sånn. Alle trodde at Russland ville okkupere i hvert fall deler av Ukraina relativt raskt. Det som har vært mest imponerende er ukrainernes evne til stå i mot, kombinert med hvor dårlig russerne har gjort det, sier Geir Hågen Karlsen.

– Det virker helt urealistisk nå

Han synes det er vanskelig å spå hva som videre vil skje, men at noen trekk allerede er tydelige.

– Inntil videre står vi overfor en langvarig utmattelseskrig hvor ting ikke beveger seg veldig mye på bakken. Samtidig er kampene harde og ødeleggende. Russerne har i syv uker slåss om det østre hjørnet i Donbas. De har prøvd å ta byen Sievjerodonetsk og avskjære den, og gjennomfører kontinuerlige artilleriangrep. Selv om russerne skulle ta byen, så endrer det ingenting på bakken. Det vil ikke gi et plutselig vendepunkt i krigen. Det vil heller ikke være overraskende om ukrainerne trekker seg ut selv om forsvarsstillingene holder seg veldig bra i form av skyttergraver, minefelt og piggtråd, sier oberstløytnanten, og minner samtidig om at ukrainerne fortsatt kontrollerer om lag 40 prosent av Donetsk.

– Det vil for øvrig være helt usannsynlig å starte en ny russisk offensiv mot Kyiv eller Odessa. Offensiv mot Odessa har egentlig aldri vært realistisk under krigen, og det virker helt urealistisk nå, mener Karlsen.

– Mange av de russiske soldatene spør seg om hva de har der å gjøre

Ukrainske soldater under på en begravelsesseremoni for Ruslan Ferenci, 41, som ble drept i et slag i Uzhhorod, Zakarpattia-regionen, Ukraina 15. juni 2022. Foto: Stringer / Reuters
Ukrainske soldater under på en begravelsesseremoni for Ruslan Ferenci, 41, som ble drept i et slag i Uzhhorod, Zakarpattia-regionen, Ukraina 15. juni 2022. Foto: Stringer / Reuters

Han ser klare tegn på at begge parter er i ferd med å svekkes etter omfattende kamper.

– Begge parter er veldig slitne. Det har vært en stor belastning, og det er tatt store tap på begge sider. Ukraina slåss for sin egen frihet, det er det verdt å slåss for. Ukrainerne har sett hvordan det går i områder som russerne kontroller, med henrettelser og tortur. Blant annet derfor er de nok lite lysten på å gi seg. På russisk side tror jeg mange av soldatene spør seg om hva de har der å gjøre. Det er lite meningsfylt. Russerne har lite motiverte tropper og vilje til å fortsette offensiven, men de dyttes videre av sine sjefer.

Ifølge rapporter fra ukrainere om hvordan russerne angriper, så skytes det veldig mye artilleri.

– De er ikke veldig offensive i bakkeangrepene. De vil heller skyte med artilleri på avstand enn å storme skyttergraver og rykke inn på fiendens område. Det tyder på at de har liten vilje. Det vi ser fra etterretningsrapporter er ikke imponerende. Det kan vi fastslå, sier Karlsen.

– De underliggende grunnene til at Russland gikk til angrep er ikke borte

Han forklarer den tilsynelatende labre russiske kampmoralen slik:

– Russland er et autoritært og korrupt land med dysfunksjonelle sider. Da synker dette også ned i de militære rekkene, noe som medfører dårlig lederskap, manglende evne til å ta ansvar, dårlig motivasjon og korrupsjon. Når de må dra ut stridsvogner fra 60-tallet er det en indikasjon på at noe er fundamentalt feil med vedlikeholdet. Mye av utstyret er i dårlig forfatning, det mangler deler og bærer preg av slitasje.

– Hvordan anser du sjansene for å oppnå fred?

– Vi kan få en våpenhvile, men det vil bare gi en midlertidig pause. De underliggende grunnene til at Russland gikk til angrep er ikke borte. Hvis russerne inngår våpenhvile gjør de det kun for å skape en midlertidig pause til å bygge opp styrkene, og det er lite sannsynlig med varig fred. For ukrainerne vil en våpenhvile gjøre det mulig å få inn mer vestlig materiell.

– De har skrapet bunnen for å rekruttere frivillige

Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant, hovedlærer strategisk kommunikasjon Forsvarets Høgskole Foto: Forsvaret
Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant, hovedlærer strategisk kommunikasjon Forsvarets Høgskole Foto: Forsvaret

Nå ser han for seg uker og måneder hvor partene forsøker å bygge opp mest mulig styrker for å kunne rykke videre fremover.

– Ukrainerne har Vestens våpenlager i ryggen. De har fortsatt veldig mye folk tilgjengelig, men det krever tid og opplæring for å ta våpnene i bruk og lage effektive militære avdelinger. Akkurat nå kan ingen av partene kan gjøre noe veldig stort. Det er kritisk viktig å få inn mer materiell, ikke minst ammunisjon som det forbrukes enorme mengder av. Det er en viss fare for at man blir enda mer innbitt fra russisk side. Russerne rekrutter nå alt de kommer over, og sender folk helt opp til 60 år til fronten. De har skrapet bunnen for å rekruttere frivillige, sier hovedlæreren i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole.

– Kina kommer ikke til å kaste Russland under bussen

– Hvordan vil Kina forholde seg nå?

– Kina kommer ikke til å kaste Russland under bussen. De er glad for at Russland tar støyten, også som alliert i FNs sikkerhetsråd når de selv får kritikk. For Kina er det positivt at noen utfordrer USA. Kina er helt avhengig av at den internasjonale handelen går videre. De har sett hvor omfattende sanksjonene mot Russland er, og har derfor vært tilbakeholdne. Kina har fått helt klare advarsler fra blant annet USA, og amerikansk etterretning følger nøye med på hva Kina foretar seg, sier Geir Hågen Karlsen.