Boris Johnson, fra brexit til partygate

Misnøyen med Boris Johnson har lenge murret i Det konservative partiet, og mandag endte det med mistillitsforslag. Foto: AP / NTB
Misnøyen med Boris Johnson har lenge murret i Det konservative partiet, og mandag endte det med mistillitsforslag. Foto: AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Knapt to år etter at han sikret en solid valgseier, fremmet Boris Johnsons partikollegaer et mistillitsforslag mot ham. Mandag faller dommen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Boris Johnson markerte seg som en tydelig EU-motstander og ivrig tilhenger av brexit. I midten av 2019 sørget han og andre torypolitikere for at Theresa Mays dager som statsminister var over.

I desember samme år vant mannen, som mange briter så på som en urokråke, velgernes gunst med sitt løfte om å sørge for at brexit ble en realitet.

Skandalene lot ikke vente på seg. Johnson måtte raskt forsvare pengebruken etter å ha pusset opp statsministerleiligheten i Downing Street, samt etter en kostbar ferietur på skattebetalernes regning til en privateid øy i Karibia. Ingen av delene så imidlertid ut til å svekke populariteten hans.

Murring

Da Johnson i 2021 forsøkte å endre reglene i Parlamentet for å redde sin gode venn og allierte Owen Paterson fra disiplinærtiltak etter et brudd på den britiske nasjonalforsamlingens regler mot lobbyvirksomhet, begynte flere partimedlemmer å murre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Paterson til slutt måtte trekke seg som folkevalgt, la toryene også forslaget om regelendringer i skuffen. Da Patersons plass i Parlamentet skulle fylles på nytt, tapte de.

Johnson måtte samtidig tåle krass kritikk for ikke å ta coronapandemien på alvor, og havnet selv på sykehus etter å ha blitt smittet. Kritikken avtok etter hvert i takt med at vaksineringen skjøt fart, men pandemien har likevel krevd nærmere 180.000 britiske liv. Dødeligheten har dermed vært hele 4,5 ganger høyere i Storbritannia enn i Norge, målt i forhold til folketallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fester

Det var først da britiske medier begynte å skrive om det som raskt ble døpt til partygate-skandalen, Johnsons brudd på smittevernreglene hans egen regjering hadde innført under coronapandemien, at de virkelig store problemene tårnet seg opp for den britiske statsministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om Johnson bare har fått bot for å ha deltatt på én sammenkomst da dette var forbudt, kom det raskt for en dag at det hadde vært mange sammenkomster og fester i Downing Street under nedstengingen.

Bilder og vitnesbyrd fra festdeltakere var vanskelig å bortforklare og tunge å svelge for mange konservative toryer, og misnøyen med partilederen ulmet.

Buing

At partiet kapret en plass fra Labour i suppleringsvalget i Hartlepool i begynnelsen av fjoråret, bidro en stund til å dempe kritikken, men da toryene i juni tapte suppleringsvalg både i Chesham og Amersham til Liberaldemokratene, steg misnøyen med Johnson til nye høyder.

Under lokalvalgene i mai i år tapte hundrevis av toryer plassene sin, og stadig flere ledende toryer ga åpent uttrykk for misnøye og mistillit med Johnson.

Meningsmålingene har ikke gått i verken Johnsons eller Det konservative partiets favør etter hvert som partygate-skandalen er blitt rullet opp, og nærmere 60 prosent av de spurte mente mandag at toryene burde finne en ny leder av partiet og landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da han fredag viste seg utenfor St. Paul-katedralen i London for å delta i en messe i forbindelse med dronning Elizabets 70 år på tronen, ble han hilst med buing fra menneskemengden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spenning

Mandag ble det klart at 54 av Johnsons partifeller hadde sluttet opp om et mistillitsforslag fra Steve Brine, som mener at han verken er egnet til å lede partiet eller landet. Det tilsvarer 15 prosent av partiets parlamentsgruppe, noe som er grensen for å fremme mistillitsforslag.

Dersom Johnson sikrer seg simpelt flertall i voteringen mandag, det vil si halvparten av de 359 stemmene pluss én, blir han sittende og kan ikke utfordres på nytt før det har gått et år. Partiet utelukker imidlertid ikke en regelendring som vil innebære at det på nytt kan reises mistillit.

Dersom Johnson taper, må toryene finne en ny leder. Johnson får ikke stille som kandidat, men han kan bli sittende som statsminister til den nye lederen er på plass.