Kina gjør seg uavhengig av russisk militærutstyr

Russland har gått på store materielle tap under krigen i Ukraina i de over tre månedene stridighetene har pågått. Mens Russland børster støv av sovjetiske stridsvogner, har Kina gjort seg i stor grad uavhengig av militær import.
Russland har gått på store materielle tap under krigen i Ukraina i de over tre månedene stridighetene har pågått. Mens Russland børster støv av sovjetiske stridsvogner, har Kina gjort seg i stor grad uavhengig av militær import. Foto: AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

T-62 stridsvognene ble først tatt i bruk på 1960-tallet. Etter Russland store materielle tap i Ukraina, skal de gamle sovjetiske veteranene igjen ut i strid. Militæreksporten til Kina har stoppet opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge tall Kyiv Independent har hentet fra ukrainske myndigheter , har Russland mistet 1349 stridsvogner og 3282 pansrede personellkjøretøy siden krigen i Ukraina startet 24. februar. Tallene er ikke uavhengig verifisert, men det er liten tvil om at Russland har gått på store materielle tap siden krigen startet.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

Henter frem sovjetiske veteraner

Det inntrykket forsterkes av nyheten om at sovjetiske T-62-stridsvogner skulle hentes frem fra lager for å brukes i krigen. T-62 ble først tatt i bruk tidlig på 1960-tallet og var i mange år standardutrustning i det sovjetiske forsvaret. Ulike versjoner er fortsatt i bruk i mange land, men sist Russland benyttet dem var i utbryterrepublikken Sør-Ossetia i Georgia i 2008.

– T-62 vil ganske sikkert være særlig sårbare mot antitankvåpen, og deres nærvær på slagmarken synliggjør Russlands mangel på moderne og kampklart utstyr, heter det i den vurderingen fra det britiske forsvarsdepartementet, etter at nyheten ble kjent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina blir import-uavhengige

Russland har i mange år vært en av verdens største våpeneksportører og Kina har vært deres nest største kunde, bak India. Likevel hevder analytikere at Kinas militære kapasitet, som nå er verdens nest største våpenmakt bak USA, ikke vil lide av de russiske materielle tapene.

Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping har vært tette allierte også på militærfronten, men den Kina har, selv før krigen i Ukraina, gjort seg uavhengige av russisk millitærimport. Foto: AP
Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping har vært tette allierte også på militærfronten, men den Kina har, selv før krigen i Ukraina, gjort seg uavhengige av russisk millitærimport. Foto: AP

Ifølge Richard Bitzinger, ved Singapores Nanyang Technological University er Kinas våpenimport nå i stor grad begrenset til jetmotor-systemer og bakke-til-luft missiler. Stort sett alt av militært materiell det kinesiske militæret trenger produserer de selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kina har utviklet kinesiske alternativer, kinesiske konkurrenter og essensielt har de redusert sin avhengighet fra andre, sier Bitzinger til South China Morning Post.

Ikke verd å bruke penger på

Dermed påvirkes Kinas militære kapasitet i liten grad av sanksjonene mot Russland. Selv reservedeler og råmaterialer kan kineserne skaffe selv. Det har stort sett vært de to kategoriene den militære importen fra Russland har begrenset seg til.

– Det er virkelig ikke mye annet vi ser at det er verd å bruke penger på. Kanskje et atomdrevet hangarskip, men det er det ingen som selger, sier Zhou Chenming, ved en militær tenketank i Beijing til South China Morning Post.