Den ukjente cyber-makten:Slik ble Estland verdens tredje mektigste – nå tar resten av Europa grep

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på besøk på Nato-basen i Tallinn i Estland.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på besøk på Nato-basen i Tallinn i Estland. Foto: Leon Neal / AP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russlands invasjon av Ukraina vil sannsynligvis bevege seg fra bomber til bytes. Nå forbereder europeiske land seg på «den neste trusselen».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er 15 år siden Estland ble rammet av et lammende dataangrep fra Russland, i det som kalles «web war one». I årene som fulgte fokuserte det lille landet med sine 1,3 millioner innbyggere på å bygge opp en solid cybersikkerhets-infrastruktur. Ifølge Global Cybersecurity Index (GCI) har de nå verdens tredje sterkeste brannmur, kun slått av USA og Saudi-Arabia.

«Vi kjenner naboen vår»

– Da vi gikk i gang med tiltakene ble vi spurt hvorfor vi la så mye arbeid ned i det, siden «Russland ikke var noe trussel lenger». Jeg svarte kort og greit at vi «kjenner vår nabo», sier Estlands statsminister Kaja Kallas til det flerspråklige nyhetsbyrået Euronews.

Estland har vært under okkupasjon to ganger, hvor den siste var under Sovjetunionen fra 1940 til 1991. Siden da har landet jobbet instendig for at det ikke skulle skje igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Etter Sovjetunionens fall så vi tegn til at Russland begynte å bevege seg i riktig retning, og vi benyttet sjansen til å melde oss inn i alle mulige klubber som ville ta oss i mot, og ble dermed medlem av både Nato og EU, sier Kallas.

Estland sto igjen med ett av to valg: Knytte sterkere bånd til Vesten eller Russland, og valget landet på Vesten. Så kom 26. april 2007.

Et medlem av en pro-russisk ungdomsorganisasjon i Estland har kledd seg ut som en Sovjet-statue. Bak ham ser man Bronsestatuen som utløste «web war one». Foto: Alexey Sazonov / AFP/NTB
Et medlem av en pro-russisk ungdomsorganisasjon i Estland har kledd seg ut som en Sovjet-statue. Bak ham ser man Bronsestatuen som utløste «web war one». Foto: Alexey Sazonov / AFP/NTB

2007: «Web War One»

Det hele startet med en bronsestatue og en rekke falske nyheter.

I 1947 ble statuen Bronsesoldaten avduket i sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. For Sovjetunionen symboliserte statuen frigjøringen av Tallinn, men for folket i Estland var statuen en hyllest til okkupasjonsmakten de måtte leve under i flere tiår.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Våren 2007 ble statuen flyttet fra den sovjetiske gravlunden i sentrum av Tallinn, til utkanten av byen, og falske nyheter begynte å spre seg i russiske medier; «Estiske myndigheter vandaliserer sovjetiske krigsgraver».

Artikkelen fortsetter under annonsen

De falske påstandene utløste to døgn med demonstrasjoner og opprør i den estiske hovedstaden. 150 personer ble skadd og 1 person mistet livet. Dagen etter opprøret stilnet ble Estland rammet av en rekke dataangrep som varte i flere uker og tok landets banker, myndigheter og en rekke mediehus med seg ned i dragsuget.

Det er fremdeles usikkert nøyaktig hvem som sto bak det omfattende angrepet. Det ble sporet til en IP-adresse i Russland, og myndighetene nekter for å ha noe med det å gjøre.

– Eksperter ga det navnet «Web War One» og det resulterte i at vi for alvor skjønte hvor sårbar vårt digitale samfunn og infrastrukturen vi var i ferd med å utvikle er, sier sjef for Estlands informasjonsmyndighet Luukas Ilves.

Falske russiske nyheter utløste demonstrasjoner som kostet én person livet. Bildet er tatt 27. april 2007. Foto: Ints Kalnins / Reuters/NTB
Falske russiske nyheter utløste demonstrasjoner som kostet én person livet. Bildet er tatt 27. april 2007. Foto: Ints Kalnins / Reuters/NTB

Verdens tredje mest robuste brannmur

Ut av asken fra «Web War One» steg en av verdens mest robuste datasikkerhetssystemer, som i stor grad er utviklet av estiske hacker-talenter og sikkerhetseksperter. Systemets ryggrad er X-Road, en programvare som fordeler informasjon på en rekke plattformer, slik at dersom en blir hacket og går ned for telling, vil en annen kunne ta over øyeblikkelig. Litt som å utstyre et bygg med en rekke nødutganger, i stedet for kun én.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russlands invasjon av Ukraina har sendt en bølge av usikkerhet over Europa og supermaktens nærmeste naboer. Nylig tok Finland og Sverige en historisk beslutning, hvor de kastet fra seg nøytralitet og søkte om Nato-medlemskap. Russland gikk tidlig ut og varslet at søknadene ville få konsekvenser.

– De bør ikke ha noen illusjoner om at vi bare vil finne oss i dette, advarer landets viseutenriksminister Sergej Rjabkov.

Det er lite sannsynlig at Russland vil reagere militært, hvor det er nettopp dataangrep man har grunn til å frykte. I tillegg til Sverige og Finland, så har Nato-land, deriblant Estland, grunn til å være årvåken.

– Russland kan gjennomføre angrep vi aldri før har sett

Resten av Europa jobber på spreng med å sikre seg mot dataanagrep. Ifølge Det europeiske råd er sektorer som transport, helse, energi og finans mest utsatt. 13. mai gikk EU ut og varslet tiltak for å styrke Europas brannmur under et tiltak som har fått navnet «NIS2». Medlemsland har fått en frist på 21 måneder til å iverksette en rekke tiltak for å sikre virksomheter og sårbare sektorer mot dataangrep.

– Det er svært sannsynlig at Russland, i møte med omfattende vestlige sanksjoner, vil kunne gjennomføre dataangrep ulikt noe vi noensinne har sett. Dette vil kunne ramme enkeltland, Europa og resten av verden, advarer Ilves.

Estland, som er medlem av både EU og Nato, tar del i den ferske europeiske opprustningen.