Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Summen tilsvarer drøyt 1.000 milliarder kroner. Avtalen ble inngått søndag kveld etter ukevis med harde forhandlinger.
Rammene betyr at Tyskland kommer til å oppfylle Nato-målet om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.
Statsminister Olaf Scholz uttalte bare tre dager etter den russiske invasjonen 24. februar at regjeringen ønsket å øke forsvarsbudsjettet med 100 milliarder euro. Siden har han blitt kritisert for å ikke ha gått langt nok i å støtte Ukraina.
Pengene skal finansieres ved å øke statsgjelden. For å gjøre dette har partene vært nødt til å omgå en såkalt «gjeldsbrems»-regel i den tyske grunnloven, som setter grenser for hvor mye regjeringen kan låne.
Det er derfor regjeringen også måtte ha med den konservative opposisjonen på avtalen. Det gir to tredelers flertall i nasjonalforsamlingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAvtalen markerer et vendepunkt for Tyskland. Regjeringen har de siste årene har vært nølende til å etterleve Nato-målet, noe som har vekket kritikk fra særlig USA.
Siden slutten av den kalde krigen har Tyskland betydelig redusert størrelsen på landets hær. Rundt 500.000 soldater i 1990 har blitt til bare 200.000 i dag.
Mindre enn 30 prosent av de tyske marinefartøyene ble regnet som «fullt operative» da det i desember ble lagt fram en rapport om tingenes tilstand i det tyske militæret.
Men Russlands invasjon har ført til et stemningsskifte i et land som har vært sterkt pasifistisk etter de grufulle handlingene begått under nazistene.
