Solnedgang eller nytt daggry for britisk monarki etter dronning Elizabeth

Mange spør seg om framtiden til det britiske monarkiet etter dronning Elizabeths framtidige død. Her er hun sammen med kong Harald under markeringen av 70-årsdagen for D-dagen i 2014. Prins Charles (t.v.) og prins Philip i bakgrunnen. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Mange spør seg om framtiden til det britiske monarkiet etter dronning Elizabeths framtidige død. Her er hun sammen med kong Harald under markeringen av 70-årsdagen for D-dagen i 2014. Prins Charles (t.v.) og prins Philip i bakgrunnen. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Britiske republikanere håper dronning Elizabeth blir landets siste monark. Men eksperter mener monarkiet vil overleve – så lenge det klarer å henge med i tiden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi forventer ikke at monarkiet avskaffes mens dronning Elizabeth sitter på tronen, sier Graham Smith, leder for republikanerbevegelsen i Storbritannia.

De ønsker at landet i framtiden skal ha en valgt, partipolitisk president som statsoverhode, ikke en monark.

Men han legger til:

– I alle tilfelle er dette den siste monarken som kommer til å ha en slik oppslutning i folket som dronningen nå har.

Når hennes eldste sønn, prins Charles, tar over tronen og blir konge, tror Smith absolutt det er mulig å nå målet og bli kvitt monarkiet.

Fakta om dronning Elizabeths 70 år på tronen

Dronning Elizabeth av Storbritannia har nådd en rekke store milepæler i løpet av sine rekordlange 70 år på tronen.

Lang levetid

Dronning Elizabeth har vært statsoverhode i Storbritannia i 70 år og nesten fire måneder – lenger en noen annen monark i britisk historie.

Den forrige rekorden ble satt av hennes tippoldemor dronning Victoria, som var statsoverhode i 63 år, sju måneder og to dager fram til 1901.

Med sine 96 år er dronning Elizabeth den eldste nåværende monarken og statsoverhodet i verden.

Bare to monarker har regjert lenger: Frankrikes Ludvig den 14., som var konge i 72 år mellom 1643 og 1715, og Thailands Bhumibol Adulyadej, som var konge i 70 år og fire måneder fram til sin død i 2016.

Globetrotter

Dronningen har reist til mer enn 100 land siden 1952, noe som er nok en rekord for en britisk monark. Hun har vært på over 150 besøk i Samveldets ulike land.

Landet hun har besøkt oftest – 22 ganger – er Canada. I Europa er det Frankrike hun har vært i flest ganger, med 13 besøk. Norge har hun besøkt fire ganger, første gang i 1955 og siste i 2001.

Avisen Daily Telegraph har beregnet at dronningen til sammen har vært rundt jorden 42 ganger før hun sluttet å reise utenlands i 2015, 89 år gammel.

Hennes lengste utenlandsreise varte i 168 dager fra november 1953 til mai 1954. Da besøkte hun til sammen 13 land.

Travel jobb

Da dronning Elizabeth var 21 år gammel og fremdeles prinsesse, lovet hun livet sitt til Storbritannias og Samveldets tjeneste.

Som dronning har hun gjennomført over 21.000 tilstelninger, gitt sitt kongelige samtykke til over 4.000 lover og vært vertskap for 112 offisielle statsbesøk.

Blant dem hun har vært vertskap for, er keiser Haile Selassie fra Etiopia (1954), Japans keiser Hirohito (1971), president Lech Walesa fra Polen (1991) og USAs president Barack Obama (2011).

Mer enn 180 hagefester er blitt arrangert på Buckingham Palace siden Elizabeth ble dronning, og over 1,5 millioner mennesker har til sammen deltatt i dem.

Politikk og religion

Elizabeth har vært dronning for til sammen 14 britiske statsministre. Hennes første var Winston Churchill (1952–1955) og den siste i rekken er Boris Johnson (fra 2019).

Dronningen holder regelmessige private møter med statsministeren, vanligvis hver uke på Buckingham Palace.

Dronning Elizabeth har møtt 13 av de siste 14 amerikanske presidentene. Eneste unntak er Lyndon B. Johnson. Hennes siste besøkende fra Det hvite hus var Joe Biden i 2021.

Hun er overhode for Den engelske kirken, en stilling som dateres tilbake til opprettelsen av denne under kong Henrik den åttende på 1500-tallet. Dronningen har møtt fire paver på offisielle besøk.

Gratulasjoner

Dronning Elizabeth har sendt rundt 300.000 gratulasjonskort til hundreåringer og mer enn 900.000 til par som feirer 60 års ekteskap.

Hun selv var gift i 73 år – nok en rekord for en britisk monark. Hennes mann, prins Philip, døde 99 år gammel i 2021.

Portretter

Dronningen har posert for mer enn 200 portretter siden hun var sju år gammel. De fleste er malt i tradisjonell stil.

Et portrett av Lucien Freud i 2001 ble svært kontroversielt: En kritiker mente det fikk henne til å se ut som en av hennes corgi-hunder.

Pioner

I 1996 ble dronningen den første britiske monarken til å besøke fastlands-Kina. Hun var også den første som talte i Representantenes hus i Washington, i 1991.

Hun sendte sin første epost 26. mars 1976 under et besøk på et forskningsanlegg i det britiske forsvarsdepartementet.

I 1997 lanserte hun nettstedet til Buckingham Palace. I 2014 sendte hun sin første tweet, og i 2014 dukket hun opp på Instagram.

007

Dronningen er også den eneste monarken som har hoppet ut av et helikopter sammen med James Bond, og landet med fallskjerm til åpningsseremonien i OL i London. Eller, på en måte.

Dronning Elizabeth dukket opp på de olympiske lekene i 2012 sammen med sine elskede corgier og James Bond-skuespiller Daniel Craig – men selve hoppet ble gjort av en stuntarbeider.

Platinajubileum

Den første helgen i juni er det duket for konserter, parader og piknik for å markere dronning Elizabeths platinajubileum – hun har vært monark og statsoverhode i 70 år, lenger enn noen annen britisk monark.

Feiringen skal vare i fire dager og har dekket landet i et hav av flagg i rødt, hvitt og blått.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Storbritannias tronarving prins Charles holdt i år sin første trontale i Parlamentet. Han var stedfortreder for sin mor, dronning Elizabeth. Foto: Ben Stansall / AP / NTB
Storbritannias tronarving prins Charles holdt i år sin første trontale i Parlamentet. Han var stedfortreder for sin mor, dronning Elizabeth. Foto: Ben Stansall / AP / NTB

Det enestående platinajubileet blir av mange sett på som en sjanse til å reflektere over dronningens sentrale plass i britisk offentlighet siden hun ble kronet i 1952.

Og siden dronningen nå er 96, er sjansene for at hun feirer 80 år på tronen relativt liten og et varsel om at den andre elisabetanske tidsalderen snart kan være forbi.

– Udemokratisk

Det, mener republikanerbevegelsen, betyr at det er en mulighet for å gjøre «Elizabeth til den siste», som de skriver på sin hjemmeside.

Smith mener tronarving prins Charles ikke blir sett på med like mye hengivenhet som sin mor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han kritiserer også monarkiet for å være en udemokratisk og elitistisk institusjon som koster skattebetalerne millioner av pund.

Meningsmålinger antyder at monarkiet er mindre populært blant Storbritannias yngre befolkning – de som er mindre knyttet til tradisjon, og som har fått øynene opp for kolonialismens konsekvenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Smith spår at denne trenden vil fortsette i samme spor.

Vendepunkt

Ifølge tenketanken British Future støtter 58 prosent av britene monarkiet, mens 25 prosent sier de ville foretrukket en republikk etter dronning Elizabeths død.

Men blant de unge er 40 prosent for monarkiet, mens 37 prosent vil heller ha republikk.

Dronningens død blir et veldig stort vendepunkt, mener Robert Hazell, professor ved University College London.

Han sier en stor forskjell er at Elizabeth da hun ble dronning, var ung og vakker. Men 73 år gamle prins Charles vil være en gammel og mindre vakker mann når han blir konge.

– Det kan gjøre overgangen vanskelig, mener Hazell.

Prins William

Prins William (t.v.), prins Charles og hertuginne Camilla da Charles for første gang holdt trontalen i Parlamentet i år. Han er først i arverekken etter sin mor, mens prins William er nummer to. Foto: Ben Stansall / AP / NTB
Prins William (t.v.), prins Charles og hertuginne Camilla da Charles for første gang holdt trontalen i Parlamentet i år. Han er først i arverekken etter sin mor, mens prins William er nummer to. Foto: Ben Stansall / AP / NTB

– I tillegg er det mulig at tabloidavisene vil lede an i en offentlig kampanje for at tronen skal gå rett til prins William, sier Hazell.

Prins William er 39 år gammel og prins Charles' eldste sønn. Det gjør ham til nummer to i arverekkefølgen, og hans sønn prins George på åtte år er nummer tre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med andre ord blir det lenge til neste gang Storbritannia har en dronning som monark, om det britiske monarkiet overlever i framtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilpasse seg

For å fortsette å være populært blant den britiske befolkningen må monarkiet tilpasse seg en verden som er veldig forskjellig fra den i 1952, mener PR-ekspert Mark Borkowski.

Jeg er ikke sikker på om noen vet hvordan monarkiet vil se ut framover, men det vil absolutt ikke være likt det som har vært under dronning Elizabeth, sier han.

– Men de må vise at de er villige til å forandre seg, slik de til en viss grad gjorde etter prinsesse Dianas død i 1997.

Samlende kraft

Den høyreorienterte avisen Daily Mail har tidligere meldt om kjennskap til at prins William respekterer måten faren og bestemoren har gjort ting på, men samtidig mener at monarkiet bør være mer smidig for å overleve og blomstre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prins William og hans kone, hertuginne Kate, ble under en tur til Karibia nylig møtt med protester mot monarkiet og anklager om å kaste skygger fra kolonitiden.

– Han ser fremover til hvordan ting vil være om 40 år. Han ønsker at monarkiet skal fortsette å være en samlende kraft, skrev Daily Mail om prins William.

Han skal også være åpen for at monarkiet skal spille en mindre rolle i Samveldet av nasjoner, der 14 land har dronning Elizabeth som statsoverhode.

Samveldet-landet Barbados kunngjorde i fjor at de ikke lenger skal ha dronning Elizabeth som statsoverhode. Professor Hazell tviler likevel på en dominoeffekt som når hele veien tilbake til Storbritannia.

Alt utenom navnet

Uansett vil en folkeavstemning være nødvendig for at Storbritannia skal bli republikk, noe ingen så langt har krevd, og som ikke blir sett på som en politisk vinnersak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessuten:

– Storbritannia er i praksis en republikk i alt utenom navnet, mener Hazell.

– Vårt monarki er parlamentarisk og konstitusjonelt, og monarken har ingen effektiv politisk makt.

Mens det i land som Frankrike og USA i praksis er presidenten som fungerer som «monark», har Storbritannias statsoverhode jobben mye lenger.

– Det er derfor lettere for folket å identifisere seg med statsoverhodet og faktisk føle en lojalitet til både dronningen og de andre medlemmene av kongefamilien, sier Hazell.