Apekopper: Derfor er verdens forskere på alerten

En forsker ved selskapet Bavarian Nordic viser et bilde av hvordan apekopper-vaksinen ser ut. Selskapet har produsert den eneste vaksinen mot apekopper som så langt er godkjent.
En forsker ved selskapet Bavarian Nordic viser et bilde av hvordan apekopper-vaksinen ser ut. Selskapet har produsert den eneste vaksinen mot apekopper som så langt er godkjent. Foto: Lukas Barth / Reuters/NTB

Forskere jobber på spreng med å danne seg en forståelse av hvorfor viruset, som er langt mindre farlig enn utryddede kopper, plutselig har begynt å spre seg i en rekke land. Men hva er grunnen til til bekymringen?

Apekopper er et virus som sjelden sprer seg utenfor Sentral- og Vest-Afrika, og det rapporteres som oftest fra Den demokratiske republikken Kongo og Nigeria. Storbritannia har rapportert enkelttilfeller av importsmitte i 2018, 2019, 2021 og 2022, skriver FHI.

Nå rapporteres det for første gang innlandssmitte i flere europeiske land, uten epidemiologisk tilknytning til Afrika, det bekymrer verdens forskere.

– Det er oppsiktsvekkende å se denne typen spredning, sier Anne Rimoin til tidsskriftet Nature. Rimoin er epidemiolog ved University of California, og har studert apekopper i DR Kongo i over ti år.

– All grunn til å være oppmerksom her

Viruset ble først oppdaget hos aper i et laboratorium i 1958, men det har trolig smittet over på mennesker via gnagere, skriver tidsskriftet Science. Det oppdages i snitt et par tusen årlige tilfeller i Afrika, men utenfor det afrikanske kontinent har tallet som oftest vært nede på en håndfull, hvor samtlige tilfeller har vært reisende fra afrikanske land.

Antall smittetilfeller i Europa i løpet av de siste par ukene har allerede overgått det totale antall smittede kontinentet har sett i løpet av de siste 40 årene til sammen. Den plutselige oppblomstringen har fått forskere til å brette opp ermene.

– Dette er på ingen måte vanlig og vi har all grunn til å være oppmerksom her. Dette har tross alt oppstått usedvanlig kjapt, sier WHOs ledende ekspert på kopper, epidemiolog Rosamund Lewis, til Science.

(Saken fortsetter under bildet).

FHI mener det foreløpig ikke er nødvendig å gi apekopper status som allmennfarlig smittsom sykdom. Arkivfoto: Cynthia S. Goldsmith, Russell Regner / CDC / AP / NTB Foto: NTB
FHI mener det foreløpig ikke er nødvendig å gi apekopper status som allmennfarlig smittsom sykdom. Arkivfoto: Cynthia S. Goldsmith, Russell Regner / CDC / AP / NTB Foto: NTB

Har spredt seg til store deler av Europa

Ifølge FHIs nettsider smitter viruset via hud, luftveier eller slimhinner, og de ferske smittetilfellene er i stor grad tilknyttet seksuell omgang. De fleste som blir smittet klarer seg uten medisinsk behandling og blir friske i løpet av et par uker.

Ifølge FHI vil tiltak som god hygiene og sikker seksuell atferd være tilstrekkelig for å kontrollere spredningen. Likevel er forskere skeptiske til å senke skuldrene for mye. Ifølge Lewis er det oppsiktsvekkende at viruset har spredt seg til såpass mange land og over et såpass stort geografisk område.

Så langt er det bekreftet lokale tilfeller i Sverige, Danmark, Østerrike, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Belgia, Sveits, Israel, Canada og USA.

Det er startet smittesporing etter at en person som besøkte Oslo i mai har fått påvist apekopper. Oslo kommune bekrefter at de har funnet indirekte nærkontakter.

– Vedkommende besøkte Oslo 6. til 10. mai og hadde symptomer under oppholdet, men fikk først påvist smitten etter hjemkomst, skriver FHI.

Men hvorfor er det grunn til bekymring dersom viruset ikke er farlig?

En forsker holder opp en prøve hvor vedkommende har fått påvist apekopper. Foto: Dado Ruvic / Reuters/NTB
En forsker holder opp en prøve hvor vedkommende har fått påvist apekopper. Foto: Dado Ruvic / Reuters/NTB

Apekopper er et såpass sjeldent virus at få leger og forskere har god kjennskap til det. Samtidig innebærer en spreding av viruset økt fare for farliere mutasjoner. Dette er et kappløp med tiden.

Apekoppviruset forårsaker utslett som lett kan forveksles med vannkopper, noe som medfører at mange leger ikke tester for apekopper. Apekopper er, selv om det i de aller fleste tilfeller forløper uten fare for liv, farligere enn vannkopper hos friske personer.

Forskere holdt et møte om apekopper tidligere denne uken, som ble planlagt for et halvt år siden. Årsaken til møtet var å diskutere om land burde bunkre opp vaksiner mot apekopper etter at forsker hadde observert en økning i antall smittetilfeller i løpet av de siste årene.

Blant de som deltok på møtet var forskerne bak apekopper-vaksinen, produsert av selskapet Bavarian Nordic. Deres vaksine er den eneste som er godkjent for bruk mot apekopper, og forskerne ber nå myndigheter om å legge til rette for lagring av vaksiner.

– Vi har vaksiner tilgjengelig, men vi behøver en handlingsplan for hvordan vaksinene skal distribueres. Det er på tide at eksperter og myndigheter tar tak i dette, sier Bernard Hoet, direktør for Bavarian Nordic til Science.

Det eksisterer også behandlinger mot apekopper, som kan gis til personer som utvikler alvorlig sykdom. Den antivirale behandlingen tecovirimat er per dags dato ikke tilgjengelig i Norge, men kan vurderes ved alvorlige tilfeller, skriver FHI.

De vurderer også fortløpende råd for bruk av apekopper-vaksinen i Norge.