– Norge blir tryggere dersom Finland og Sverige blir medlem av Nato

Soldater fra P18 Gotland Regiment i den svenske hæren under øvelse nær Visby på den svenske øya Gotland 17. mai 2022. – For Sverige og Finland vil tilgangen til norske havner og norskekysten gi helt andre muligheter for etterforsyning og forsterkninger. Til sammen gir alt dette en mye større fleksibilitet og mindre sårbarhet ved angrep, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
Soldater fra P18 Gotland Regiment i den svenske hæren under øvelse nær Visby på den svenske øya Gotland 17. mai 2022. – For Sverige og Finland vil tilgangen til norske havner og norskekysten gi helt andre muligheter for etterforsyning og forsterkninger. Til sammen gir alt dette en mye større fleksibilitet og mindre sårbarhet ved angrep, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP

Selv om Tyrkia prøver å stikke kjepper i hjulene for svensk og finsk medlemskap i Nato, er sannsynligheten svært liten for at de to nordiske landene kan holdes utenfor.

Det mener oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Han ser ingen tungtveiende argumenter for at de tyrkiske protestene vil føre fram.

– Jeg er helt overbevist om at Sverige og Finland blir med i Nato. Ingen sentrale aktører tror at denne prosessen vil stoppe. Tyrkia kan riktignok sinke prosessen og utnytte dette for å få gjennom noen utenrikspolitisk saker. Erdogan kan også tenkes å utnytte situasjonen innenrikspolitisk, men det er helt usannsynlig at Finland og Sverige blir stående utenfor Nato, sier hovedlærer ved Forsvarets høyskole, Geir Hågen Karlsen, til ABC Nyheter.

– Tyrkia er ikke en fiende, og det er bra at de er medlem av Nato

Den svenske hærsjefen Micael Byden. Foto: Claudio Bresciani / AFP
Den svenske hærsjefen Micael Byden. Foto: Claudio Bresciani / AFP

Samtidig er han klar på at Tyrkia, i likhet med de øvrige medlemslandene i Nato, er nødvendig for å beholde alliansens slagkraft. Han siterer tidligere FBI-direktør J. Edgard Hoover for å illustrere det han mener: «I'd rather have people inside the tent pissing out, than outside the tent pissing in».

– Det er bedre å håndtere uenighet internt enn utenfor alliansen, og Nato er veldig avhengig av å ha de medlemmene det har. Tyrkia er ikke en fiende, og det er bra at de er medlem av Nato. Tyrkia har en veldig viktig strategisk beliggenhet i forhold til Svartehavet hvor den største krigen siden 2. verdenskrig pågår akkurat nå. Men også i forhold til Middelhavet og Midtøsten er Tyrkia en viktig Nato-alliert, understreker Karlsen.

Mens truslene hagler fra Russland både før og etter at Finland og Sverige sendte sine søknader om Nato-medlemskap, er Norge blant landene som håper på en snarlig prosess som ender med et fullverdig svensk og finsk Nato-medlemskap.

– Det vil også bli lettere med etterforsyninger og forsterkning av styrker

– Med Sverige og Finland i Nato vil Norge bli tryggere, både overordnet og rent praktisk. Ta Finnmark for eksempel. Her vil Forsvaret få seks nye veier å operere på gjennom Finland, i motsetning til dagens ene hovedvei. Det vil også bli lettere med etterforsyninger og forsterkning av styrker. Den samlede flystyrken i Norden vil bli formidabel med opp mot 200 moderne kampfly, og mulighet for å bruke av hverandres flybaser. For Sverige og Finland vil tilgangen til norske havner og norskekysten gi helt andre muligheter for etterforsyning og forsterkninger. Til sammen gir alt dette en mye større fleksibilitet og mindre sårbarhet ved angrep, forklarer oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Han tror det relativt snart vil komme en prosess i Nato hvor de ser på organisering av forsvarsplaner, plassering av styrker og samarbeid for å finne de optimale løsningene for Nato sett under ett.

– Nå er vi forbi situasjonen hvor vi bryr oss om hva russerne mener

Det faktum at Russland befinner seg midt i en krig, og har måttet tåle store tap både av personell og militært utstyr, gjør at den konvensjonelle trusselen fra Russland er redusert.

Hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høyskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Foto: Forsvaret
Hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høyskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Foto: Forsvaret

– Russland har nå betydelig mindre styrker tilgjengelig i nordområdene. De har måttet ta store tap, og de har flyttet betydeligelandstyrker, marinestyrker og flystyrker i og rundt Ukraina. De har ikke flere konvensjonelle hærstyrker å flytte noe sted nå. Det Russland kan gjøre er å flytte fram atomvåpen nærmere Finland. Da vil typen Iskander være mest aktuelt. For Norges del vil ikke situasjonen endres nevneverdig. Russlands største atombase ligger fortsatt på Kolahalvøya. Russerne kan skremme med atomvåpen, men konvensjonelt kommer vi bedre ut med Sverige og Finland i Nato. Nå er vi forbi situasjonen hvor vi bryr oss om hva russerne mener. Vi må nok leve med mer kritikk fra Russland, men det kan bare gjøre så lenge vi er militært sterke nok, minner Karlsen om.

– Svensk og finsk Nato-medlemskap må ikke blir en sovepute for norsk forsvar

Samtidig advarer hovedlæreren i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høyskole, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, mot å tro at faren er over. Tvert imot mener han det er nå det gjelder å være våken i timen og utnytte tiden godt.

– Selv om russerne vil slite i mange år med å bygge opp igjen styrkene, så vet vi av erfaring at de kommer tilbake. Det er viktig at svensk og finsk Nato-medlemskap ikke blir en sovepute for norsk forsvar. Over noen år vil russerne gjenopprette styrkene sine. Det kan være verdt å minne om at amerikanerne var helt på knærne etter Vietnam-krikgen. Men 15 år senere, under Golf-krigen i Irak i 1991, var USA igjen verdensledende teknologisk, organisatorisk og på alle andre måter. Derfor må vi ruste forsvaret til en fremtid med et aggressivt Russland, og for en situasjon hvor USA er engasjert andre steder i verden . USAs fremste prioritet er Kina, selv med den pågående krigen i Ukraina . Vi må rett og slett bruke de årene vi har foran oss for å ruste oss for en farligere fremtid, mener oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

Forsvarsminister Jim Mattis, i midten, med Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist, til venstre, og Finlands forsvarsminister Jussi Niinistö taler under et trilateralt møte i Pentagon, tirsdag 8. mai 2018. (AP Photo/Manuel Balce Ceneta) Foto: Manuel Balce Ceneta / AP
Forsvarsminister Jim Mattis, i midten, med Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist, til venstre, og Finlands forsvarsminister Jussi Niinistö taler under et trilateralt møte i Pentagon, tirsdag 8. mai 2018. (AP Photo/Manuel Balce Ceneta) Foto: Manuel Balce Ceneta / AP