Bidens «ja»:Med ett ord økte spenningen mellom Kina og USA betraktelig

President Joe Biden avbildet sammen med Japans statsminister Fumio Kishida og Australias statsminister Anthony Albanese tirsdag.
President Joe Biden avbildet sammen med Japans statsminister Fumio Kishida og Australias statsminister Anthony Albanese tirsdag. Foto: Jonathan Ernst / Reuters/NTB

Nylig gjorde president Joe Biden noe som ingen tidligere president har gjort. Et kort og kontant «ja» ble møtt med vantro fra det oppmøtte pressekorpset.

Etter et vel gjennomført statsbesøk til Asia, nærmere bestemt Sør-Korea og Japan, skulle USAs president Joe Biden (79) stille til en rutinemessig pressekonferanse mandag. Det som skulle være plankekjøring ble plutselig snudd på hodet da presidenten, med vilje eller uhell, skrotet landets strategiske vage tilnærming tilknyttet Kina-Taiwan-spørsmålet.

«Er du villig til å gå militært til forsvar av Taiwan dersom det blir nødvendig?» ble Biden spurt under pressekonferansen i Japans hovedstad Tokyo. Spørsmålet i seg selv er ikke uventet, men svaret fra Biden står i stor kontrast til hvordan tidligere presidenter har håndtert det vanskelige teamet.

«Ja, det er vi forpliktet til» svarte Biden.

Ifølge Det hvite hus-korrespondent Sebastian Smith ble pressekorpset tatt på sengen av presidentens svar. Han tok til Twitter og skrev at «adrenalinnivået gikk i taket akkurat nå, og nå er det opp til oss å forklare hva dette faktisk betyr og innebærer».

(Saken fortsetter under bildet).

Bidens ord sjokkerte pressekorpset som stilte til pressekonferansen mandag. Foto: Saul Loeb / AFP/NTB
Bidens ord sjokkerte pressekorpset som stilte til pressekonferansen mandag. Foto: Saul Loeb / AFP/NTB

«Kan utløse fullskala krig»

Den umiddelbare konklusjonen blant reporterne var at USA hadde skrotet sin lange og vante «strategisk vage tilnærming» til Taiwan-spørsmålet, noe som er ansett som svært lite sannsynlig, siden det vil øke spenningen betraktelig mellom supermaktene Kina og USA.

Kina anser Taiwan som en kinesisk territorium under «Ett Kina», som i følge kinesiske myndigheter består av Kina, Hongkong, Macao og Taiwan. I løpet av de siste par årene har konfliktnivået i Sør-Kina-havet økt betraktelig, og frykten for at Kina skulle invadere øynasjonen har blitt mer og mer nærliggende.

I løpet av 2021 hoppet Taiwan på USAs liste over prioriteringer, hvor passasjen Taiwanstredet er spesielt viktig.

«Taiwan er per dags dato det eneste som kan utløse en fullskala krig mellom USA og Kina» skriver det internasjonale tidsskriftet The Diplomat.

(Saken fortsetter under bildet).

Kinas hangarskip «Type 001A» seiler gjennom Taiwanstredet. Bildet er tatt i 2019. Foto: China Out/AFP/NTB
Kinas hangarskip «Type 001A» seiler gjennom Taiwanstredet. Bildet er tatt i 2019. Foto: China Out/AFP/NTB

Et minefelt

USA har et unikt forhold til Taiwan. De anerkjenner ikke Taiwan som en selvstendig stat og har ikke et etablert diplomatisk forhold til øyområdet, likevel er det USAs åttende største handelspartner, og en viktig asiatisk samarbeidspartner. I tillegg har USA lovet å forsyne Taiwan med nok våpen til å kunne forsvare seg selv mot «en hver trussel som setter folkets sikkerhet, system og økonomi på spill».

Samtidig er det ikke en løsning å tre til siden og la Kina ta kontroll over Taiwanstredet, som vil kunne resultere i at USAs allierte i Asia stiller spørsmål ved om de kan stole på supermaktens sikkerhetsgaranti. Noe som vil kunne resultere i at landene velger å inngå avtaler med Kina til fordel for USA, og dermed sende flere land inn i Kinas jerngrep.

Dermed har Taiwan-spørsmålet blitt et minefelt for amerikanske presidenter, hvor samtlige av dem bevisst har unngått å ta et konkret standpunkt. Kina har ikke invadert og den selvstyrte øya har ikke erklært seg selv totalt uavhengig fra Kina, to scenario som begge vil resultere i en stor geopolitisk krise.

(Saken fortsetter under bildet).

Kort tid etter pressekonferansen gikk Biden ut med en forklaring på hva han mente med det utradisjonelle svaret. Foto: Nicolas Datiche / AP/NTB
Kort tid etter pressekonferansen gikk Biden ut med en forklaring på hva han mente med det utradisjonelle svaret. Foto: Nicolas Datiche / AP/NTB

Bidens forklaring

Mandag vandret Biden, med viten eller uvitende, rett ut i minefeltet ved å si et enkelt «ja». Før støvet etter den verbale bomben rakk å legge seg, gikk presidenten ut med en forklaring. USA lover å stille opp med våpen og forsyninger, ikke med militærstøvler på taiwansk jord; dermed kryper USA tilbake inn i tåkeheimen når det gjelder Taiwan-spørsmålet.

– Nei, politikken vår har ikke forandret seg overhodet, forklarte Biden tirsdag.

Taiwan kaller støtten fra USA bunnsolid, og mener at Biden bekreftet dette med sitt løfte. Myndighetene vil fortsette å beskytte øyas demokrati og sikkerhet, skrev utenriksdepartementet på sine nettsider mandag.

– Vil du ha soldatene hjem i kiste eller begravet til sjøs?

Kina reagerer sterkt på Bidens utsagn, og hevder at det er i strid med USAs tilnærming til den asiatiske supermaktens rettigheter og integritet. Den anerkjente kinesiske journalisten Hu Xijin, som tidligere var redaktør for det kinesiske kommunistpartiets offisielle avis, er krass i sin kritikk.

– Folkets frigjøringshær har forbigått USA i Taiwanstredet for lengst. Biden sier at USA er villig til å forsvare Taiwan, så da lurer jeg på om han helst vil ha soldatene sine hjem igjen i kister eller om han ønsker dem begravet på bunnen av Taiwanstredet? La oss heller jobbe sammen for fred og sikkerhet, skiver Hu på Twitter, gjengitt av tidsskriftet US News & World Report.

Kinesiske myndigheter advarer mot å undervurdere landets evne til å forsvare områder de anser som sine under «Ett Kina».