Politiker fra Mariupol sier 22.000 er drept: – Dette er en by med spøkelser

En boligbygning i Mariupol med store skader etter granatangrep avbildet 29. mars. Foto: Alexei Alexandrov / AP / NTB
En boligbygning i Mariupol med store skader etter granatangrep avbildet 29. mars. Foto: Alexei Alexandrov / AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsekvensene av langvarige angrep mot Mariupol kan være enorme og titusenvis kan være drept. Tallene er nesten helt umulige å vurdere, sier norsk ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Byen var under russiske angrep i flere måneder. Nå har russiskstøttede styrker tatt kontroll. Journalister og andre uavhengige kommer ikke inn.

Mariupol er en by av spøkelser, sier Petro Andriusjtsjenko, en rådgiver til byens ordfører, til CNN. Andriusjtsjenko har flyktet til ukrainskkontrollerte områder.

Han anslår at minst 22.000 mennesker er blitt drept siden krigen startet. Tallet er ikke uavhengig verifisert, men bygger på kontakt med tjenestepersoner som fortsatt er igjen i Mariupol, ifølge politikeren. Han antar at det reelle tallet er enda høyere.

– Det er helt mørkt i hele byen. De eneste lysene er fra russiske styrker og patruljer. Overalt ellers er det lukt av død og brann, sier Andriusjtsjenko.

– Voldsomme lidelser

Det er nesten umulig å si om tallene stemmer eller ikke, sier oberstløytnant og professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole. Han peker på at tall som kommer fra personer med nær følelsesmessig tilknytning, må tas med en klype salt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland sier at tapstallene så langt har vært svært underrapportert og at tallet kan være riktig.

Beleiring medfører voldsomt økte lidelser, skriver Egeland til NTB.

– Taler for høye krigstall

Russiske styrker i det ødelagte stålverket i Mariupol. Stålverket har i lang tid vært et symbol på den ukrainske motstandskampen. Foto: AP / NTB
Russiske styrker i det ødelagte stålverket i Mariupol. Stålverket har i lang tid vært et symbol på den ukrainske motstandskampen. Foto: AP / NTB

Heier påpeker at det er viktig å være kildekritisk til slike tall, men at tapstallene trolig er høye.

– Jo tettere budbringeren er knyttet til hendelsen, jo sterkere er de følelsesmessige og institusjonelle bindingene. Dermed må man nødvendigvis ta denne type tall med en stor klype salt, sier Heier til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men samtidig må man også ta i betraktning måten russerne fører krig på. Det er sett med vestlige øyne en veldig brutal form for krigføring hvor man legger kvartal for kvartal flate for å vinne fram militært. Det taler jo for nokså høye tapstall, sier han.

Kampen om sannheten

Mariupol er et typisk eksempel på nettopp dette. Byen er blitt beleiret og utsatt for daglige rakett- og granatangrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tapstallet vil antakelig ligge et sted mellom det de ulike kildene som kommer med informasjon, oppgir, sier Heier.

– Når blir det mulig å få et klart bilde av hva som har skjedd i Mariupol?

– Jeg tror ikke det vil være mulig å få et klart bilde, for når russerne nå tar kontroll over området vil de også bestemme hvilke typer informasjon som slipper ut. Det er veldig vanskelig med uavhengige og vestlige fortellinger, og det gjør at narrativet risikerer å bli veldig preget av den russiske kontrollen i området, sier Heier.

Brutal og primitiv frigjøring

Han understreker at Mariupol er blitt et symbol i Vesten for Ukrainas motstandskamp. Dermed vil russerne trolig ha et sterkt ønske om å kontrollere fortellingen om Mariupol, sier Heier.

– Dette var en by med 450.000 innbyggere før krigen. Den har potensielt sett mye sprengkraft i seg til å ytterligere undergrave det russiske narrativet, sier Heier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det narrativet er at Russland har sendt styrker til Ukraina for å frigjøre folket der.

– Det er en merkelig og nokså brutal form for frigjøring som synliggjør den russiske måten å føre krig på. Den er fra vestlige øyne brutal og primitiv, fordi de ikke har tilgang til den samme teknologien som Vesten har til å drive det som kalles kirurgisk krigføring, sier Heier.