Et medlem av den ukrainske Azov-bataljonen deltar i en protest mot pro-russiske styrker i østlige Ukraina. Bildet er tatt i 2016. Foto: Gleb Garanich / Reuters/NTB
Fra nynazister til å kjempe for en jødisk president – dette er Azov
I løpet av krigen ble den militante høyreekstreme nynazistgruppen sakte men sikkert en del av president Volodymyr Zelenskyjs hær. Men deres forhold til regjeringen strekker seg tilbake til 2014.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det var i mai 2014 at en fersk organisasjon ble dannet i Ukraina. Den hadde sitt opphav i den ultranasjonalistiske banden Ukrainas Patrioter og Sosialnationalistisk forsamling (SNA), som begge var kjent for sine antisemittistiske og høyreekstreme verdier.
De kom sammen som en bataljon og tok opp kampen mot de pro-russiske styrkene og separatistene i Donetsk. Samtidig begynte den russiske presidenten Vladimir Putin å gi uttrykk for at Ukraina måtte beskyttes mot en stadig voksende nynazist-makt, hvor Russland måtte komme ukrainere til unnsetning.
«Nynazister i en regjering ledet av en jødisk mann?»
Brått ble Donetsk og Luhansk anerkjent som uavhengige fra russisk hold, og til folks store forferdelse begynte russiske panservogner å rulle inn i landet 24. februar i år. En russisk invasjon, omtalt som «en spesiell militæroperasjon» var et faktum, og motivet var angivelig å røske Ukraina ut av nynazistenes grep.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Nynazister i en regjering ledet av en jødisk mann?» var spørsmålet mange stilte seg selv og andre, men det er ikke utenkelig at det var Azov president Putin viste til.
Under en seremoni i Ukraina i 2014 refererte daværende president Petro Porosjenko til Azov som «våre beste kjempere og våre dyktigste frivillige», skriver Al-Jazeera. Regjeringen medga på det tidspunktet at landets forsvar var for svakt til å kunne kjempe mot de pro-russiske styrkene alene, og så seg nødt til å rekruttere frivillige. Mange av dem var Azov-krigere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under bildet).
Medlemmer av Azov gjør en seremoniell hilsen før de sendes inn i østlige Ukraina. Bildet er tatt i 2015. Da hadde uroen i Donbas-regionen såvidt begynt. Foto: Efrem Lukatsky / AP/NTB
Azov-leder valgt inn i parlamentet
På det tidspunktet var Azov ledet av Andriy Biletsky, som også var leder for både Ukrainas Patrioter og SNA, hvor sistnevnte anklages av Human Rights Watch for å ha gått fysisk til angrep på og torturert minoriteter i Ukraina. Anklager som har fått støtte fra FN.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 2010 gikk Biletsky på talerstolen og sa at Ukrainas formål er «å lede den hvite rase inn i sitt siste korstog». I 2014 ble han valgt inn i parlamentet, og forlot Azov. Han satt i parlamentet frem til 2019.
Siden har Azov som gruppe gått ut og tatt avstand fra nynazistisk ideologi, men styrkene bærer fremdeles det kjente nynazist-symbolet Wolfsangel. Ifølge Azov er dette kun en sammensetning av bokstavene «N» og «I», og står for «nasjonalistiske ideer».
Enkelte medlemmer har, på individuell basis, vedkjent at de deltar og kjemper som ultra-høyreekstreme nasjonalister.
(Saken fortsetter under bildet).
Nynazist-symbolet «Wolfsangel» pryder Azovs logo. De hevder at det er en kombinasjon av bokstavene «N» og «I». Foto: Evgenjya Maksymova / AFP/NTB
«Det er nynazister i regjeringsstyrkene»
I 2019 gikk den amerikansk Ukraina-korrespondenten Lev Golinkin ut i avisen The Nation og advarte mot at nynazister var på vei til makten, og at Ukraina var det eneste landet i verden som «har nynazister i regjeringsstyrkene sine».
Artikkelen fortsetter under annonsen
Før krigen brøt ut i Ukraina gikk Azov-styrkene ut og tilbød seg å lære sivile å kjempe, deriblant å håndtere våpen. De ga mennesker i alle aldre innføring i hvordan man lader, skyter med, og ufarliggjør forskjellige skytevåpen, samt lære dem hvordan man lager våpen av det man har hjemme, deriblant molotovcocktails.
Artikkelen fortsetter under annonsenMange husker kanskje bildet av 79 år gamle Valentyna Konstantynovska som takket ja til skytetrening, slik at hun kunne beskytte familien sin dersom Russland invaderte.
En uke senere gikk russiske styrker inn i Ukraina.
Siden har Azov kjempet sammen med Zelenskyjs regjeringsstyrker. Dermed kjemper nynazister plutselig for en jødisk president.
(Saken fortsetter under bildet).
79 år gamle Valentyna Konstantynovska fikk skytetrening av Azov-soldater få dager før Russland invaderte Ukraina. Det vites ikke hvor hun er nå. Foto: Vadim Ghirda / AP/NTB
Facebook skrotet Azov-forbud
Da krigen var et faktum skrotet Facebook sitt forbud mot å vise støtte til Azov.
– For nå så vil vi, med forsiktighet, tillate ros av Azov for kampen de kjemper i Ukraina, og for arbeidet de gjør som en del av regjeringsstyrkene, sa en talsperson for Meta, Facebooks foreldre-selskap, til Business Insider.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig var de klar og tydelig på at alle hatefulle ytringer, bruk av høyreekstreme symboler på sosiale medier og hyllest av vold ikke ville bli akseptert. Dermed ga selskapet seg selv en real ryddejobb.
(Saken fortsetter under bildet).
En mann har mistet store deler av armen. Soldatene har ikke tilgang til sanitære legehjelpemidler. Foto: Foto: Dmytro Kozatskyi/Azov Special Forces Regiment of the Ukrainian National Guard Press Office via AP / NTB / Reuters
Det beryktede stålverket i Mariupol
Siden krigen begynte har Azov kjempet side om side med Zelenskyjs hær, og for tiden befinner om lag 1000 av dem seg inne i det beryktede Azovstal-stålverket i Mariupol. Der har de forskanset seg, mens russiske styrker patruljerer området utenfor.
Nylig kom det ferske bilder av skadde soldater, som Azov ønsker evakuert til ukrainsk-kontrollerte områder. Ifølge områdets guvernør skal det også befinne seg omtrent like mange sivile som soldater inne i det enorme stålverket.
– Russerne har brukt beleiringstaktikker fra middelalderen. De har avskåret forsyningslinjene. De har fjernet muligheten for å få mat, vann og legehjelp, sier major Lennart Schou Jeppesen ved det danske Forsvarsakademiet til Ekstra Bladet.
Nå forsøker styrkene å holde seg selv og de sivile i live, vel vitende om at fienden står like utenfor porten.
