Tyskland snur – vil levere stridsvogner til Ukraina

Løftet ble gitt av forsvarsminister Christine Lambrecht i en tale hun holdt på den amerikanske Ramstein-basen sørvest i Tyskland. Representanter fra 40 land var tirsdag samlet der for å diskutere en opptrapping av militærhjelpen til Ukraina.

Uttalelsene er hentet fra en skriftlig versjon av talen, som ble delt med flere medier på forhånd.

– Vi samarbeider med våre amerikanske venner i opplæringen av ukrainske soldater om artillerisystemer på tysk jord, sa Lambrecht ifølge utskriften av talen.

Hun sa også at regjeringen i Berlin har besluttet å si ja til leveranser av stridsvogner til Ukraina, som ble invadert av Russland 24. februar. Nyheten ble kjent tirsdag morgen da en rekke tyske medier meldte om den tyske holdningsendringen.

Møtet blir holdt på initiativ fra USA, og blant deltakerne er Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Ikke lenger sivilisert land

Lambrecht forsvarte den tyske beslutningen ved å si at president Vladimir Putins handlinger i Ukraina innebærer at Russland «har forlatt gruppen av siviliserte nasjoner».

Hun erkjente at det tyske forsvaret har et begrenset antall våpen på lager, men at det vil henvende seg til tyske våpenprodusenter for hjelp.

– Ukraina bestiller, og Tyskland betaler, sa hun.

Planen skal være at våpenprodusenten Krauss Maffei Wegmann får tillatelse til å sende stridsvogner utstyrt med luftvernkanoner til Ukraina. Disse skal produseres av deler og stridsvogner som allerede tilhører det tyske forsvaret, skriver DPA. Selskapet skal allerede ha en rekke stridsvogner tilgjengelige.

Leveransene innebærer en markant endring i den tyske holdningen til hva slags våpen landet kan levere til Ukraina.

En rekke andre land har også lovet tungt militært utstyr til Ukraina den siste tiden, blant dem Frankrike og Storbritannia, i tillegg til USA.

Stridsvognene som Tyskland nå skal levere, ble tatt ut av bruk for ti år siden og trenger teknisk oppgradering, opplyser ikke navngitte kilder til AFP.

– Himmel og jord i bevegelse

Møtet på Ramstein-basen holdes dagen etter at USAs forsvarsminister Lloyd Austin og utenriksminister Antony Blinken besøkte Kyiv.

– Ukraina tror helt klart at de kan vinne, og det gjør også alle her, sa Austin da han talte på møtet.

Han lovet at USA kommer til å sette «himmel og jord i bevegelse» for å hjelpe Ukraina til å vinne kampen mot Russlands invasjon, og til å bygge opp Ukrainas forsvar for å møte framtidens utfordringer.

Også land som Japan og Australia deltar på møtet, i tillegg til alle Nato-landene, samt Sverige og Finland.

Ukraina har bedt om tungt artilleri og stridsvogner for å drive tilbake russiske styrker som forsøker å ta full kontroll over Donbas-regionen i øst og områdene sør i landet. Men det er mangel på russiskprodusert utstyr som ukrainske soldater har fått opplæring i å bruke. Enkelte østeuropeiske land har tatt gamle våpen fra sine egne lagre og sendt dem til Ukraina, av og til i bytte mot nyere utstyr fra USA.

Under press

Tidligere har Tysklands statsminister Olaf Scholz avvist å levere tyngre våpen som stridsvogner, fly og helikoptre til Ukraina. Men regjeringen er blitt kritisert både av Ukraina, Polen og de baltiske landene for ikke å gi Ukraina den type våpenhjelp landet har bedt om.

Uttalelser fra ulike tyske ministre tyder på at Tyskland har endret standpunkt i løpet av de siste ukene.

Landets justisminister Marco Buschmann sa nylig at leveranse av tyngre våpen til Ukraina ikke vil gjøre Tyskland til en medkriger, mens utenriksminister Annalena Baerbock har uttalt at det ikke lenger er tabu å levere stridsvogner til Ukraina selv om «det kan virke slik på den tyske debatten».

Russlands utenriksminister sa nylig at vestlige lands våpenleveranser er legitime mål. Nato har «gått inn i en stedfortrederkrig med Russland og væpner disse stedfortrederne», sa Sergej Lavrov mandag ifølge russisk UD.

Allerede to dager etter at Russland gikk til krig mot Ukraina varslet Tyskland et historisk skifte i forsvarspolitikken. Den første leveransen besto av 500 Stinger-raketter og 1.000 panservernvåpen.

Avgjørelsen markerte en stor endring i tysk politikk, der linjen har vært å ikke sende våpen til krigssoner.