Redd Barna: Forferdelige forhold for barn i al-Hol-leiren

Nærmere halvparten av de 57.000 som bor i den kurdisk-voktede al-Hol-leiren nord i Syria, er barn. Hverdagen deres preges av vold og frykt, ifølge en ny rapport fra Redd Barna. Foto: Alessio Romenzi / Unicef / NTB
Nærmere halvparten av de 57.000 som bor i den kurdisk-voktede al-Hol-leiren nord i Syria, er barn. Hverdagen deres preges av vold og frykt, ifølge en ny rapport fra Redd Barna. Foto: Alessio Romenzi / Unicef / NTB Foto: NTB

Barna som vokser opp i den overfylte al-Hol-leiren i Syria, blir vitne til vold og drap og er selv redde for å dø, går det fram av en rapport fra Redd Barna.

Al-Hol-leiren nord i Syria blir drevet av kurdisk milits og huser 57.000 mennesker som tidligere levde i områder kontrollert av den ytterliggående islamistgruppa IS i Syria og Irak. I et anneks til hovedleiren bor det kvinner og barn fra minst 60 land.

Barn utgjør nesten halvparten av innbyggerne i al-Hol, der IS fortsatt har streng kontroll og volden florerer. I fjor ble det i gjennomsnitt drept minst to mennesker i leiren hver uke.

Siden 2019 er det registrert minst 130 drap, noe som gjør leiren til et av verdens farligste steder å vokse opp.

Senest i mars ble et barn drept og fem andre såret da kurdiske styrker rykket inn i leiren.

Vitne til drap

Redd Barna har intervjuet 20 syriske og irakiske familier i leiren, og barna forteller om frykt for å sove, mareritt om natten, frykt for å bli drept og i noen tilfeller også at de ønsker å dø.

Noen av barna forteller at de har sett naboer bli drept i teltene sine, andre har på vei til skolen eller markedet blitt vitne til at folk er skutt, knivstukket og kvalt.

Tolv år gamle «Ziad» så hvordan bestevennen og faren hans ble skutt og drept.

– Da han kom hjem, nektet han å spise eller drikke. I søvne roper navnet til naboens sønn, og han spør meg alltid om hvorfor han ble drept og hva han hadde gjort for å fortjene det, forteller moren «Hadia».

– Det er nå ni måneder siden det skjedde, men han har fortsatt den samme drømmen, forteller hun.

Redde for å sove

Elevene til læreren «Naser» ble vitne til drapet på en kvinne og broren hennes da de var på vei til skolen.

– De fortalte hvordan han ble skutt og hun ble kvalt med en skolisse, og hvordan barna deres skrek og gråt over de døde foreldrene sine. Jeg ble redd av å høre på dem, men dette er vanlig, forteller «Naser».

Barna som opplever drap og vold, får store psykologiske plager og er redde for å falle i søvn. De blir aggressive og klarer ikke å konsentrere seg på skolen. De tisser i senga, kaster opp og mister matlysten. Mange av dem, noen svært unge, mister også troen på framtida, går det fram av Redd Barnas rapport.

Faren til fem år gamle «Nasr» overlevde et drapsforsøk. Gutten har siden ikke vært den samme, forteller stemoren «Fadila».

– Når jeg spør ham om hva som plager ham, sier han at han ønsker å dø. Jeg ber ham om ikke å si slikt og sier at han kan bli lærer eller lege når han vokser opp. Han svarer at han ikke ønsker det. Han ønsker å dø nå, forteller hun.

Frykten tærer

Aleneforeldre Redd Barna har snakket med i leiren, forteller at barna til stadighet får høre og gjengir historier om voldsbruk, ofte svært detaljerte om hvordan folk blir drept.

Barna er ikke bare redde for selv å bli drept, men frykter også for foreldrenes liv. Frykten tærer på dem og vil trolig prege dem resten av livet.

Redd Barna krever på nytt at syrerne og irakerne i al-Hol får vende hjem og at barn av fremmedkrigere og mødrene deres blir repatriert til sine hjemland.

I mellomtiden må støtten til barna i leiren trappes opp, inkludert psykososial støtte som kan hjelpe barna til å håndtere de voldsomme inntrykkene de blir utsatt for, krever Redd Barna.

Uakseptabelt

– Det er helt uakseptabelt at vi finner fem år gamle barn i al-Hol som forteller foreldrene sine at de ønsker å dø. Barn kan ikke fortsette å leve under slike vanskelige forhold. Volden de daglig blir vitne til i al-Hol, er helt forferdelig, sier lederen for Redd Barnas hjelpearbeid i Syria, Sonia Khush.

– Det må på effektivt vis tas fatt i mangelen på sikkerhet i leiren, uten at barna blir utsatt for mer stress og frykt. Barna må umiddelbart få mer psykososial hjelp til å håndtere det de opplever, sier hun.

– Den eneste varige løsningen er å hjelpe barna og familiene deres til trygt å kunne forlate leirer. Dette er ikke noe sted for barn å vokse opp, sier Khush.