Macron må samle et splittet Frankrike

Emmanuel Macron får fem nye år som Frankrikes president. Mange store oppgaver ligger foran ham, ifølge eksperter.
Emmanuel Macron får fem nye år som Frankrikes president. Mange store oppgaver ligger foran ham, ifølge eksperter. Foto: Lewis Joly / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Emmanuel Macron vant fem nye år i presidentstolen. Nå starter den tunge jobben med å tekkes misfornøyde velgere på både høyre- og venstresiden i Frankrike.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en valgkamp preget av misnøye og uro gikk Emmanuel Macron til slutt seirende ut av det franske presidentvalget med 58,5 prosent av stemmene. Høyrepopulisten Marine Le Pen fikk på sin side 41,5 prosent av stemmene.

Nå står Macron overfor en formidabel oppgave, påpeker Tara Varma i tankesmia European Council on Foreign Affairs.

– Macrons største utfordring blir å skape en følelse av samhørighet i et ekstremt fragmentert land hvor ytre høyre får 41 prosent av stemmene, sier Varma til NTB.

En tredel ble hjemme

Misnøyen blant franske velgere kommer til uttrykk på to måter, ifølge førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Østfold.

For det første har Le Pen styrket seg betydelig siden presidentvalget i 2017, da hun fikk 33 prosent av stemmene.

For det andre er valgoppslutningen denne gangen på kun 72 prosent, noe som er det laveste siden 1969. Drøyt 28 prosent av franske velgere valgte dermed å ikke bruke stemmeretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det betyr at en vesentlig del av befolkningen er lei. De kjenner seg ikke igjen i Macrons politikk eller i Le Pens politikk. Disse velgerne må tas tak i, og man må komme opp med en politikk som tar hensyn til årets valgresultat, sier Orban.

– Man må sørge for en stø økonomisk kurs, og man er nødt til å få gjort noe med de sosiale og geografiske ulikhetene i landet.

Selv lovet Macron å samle folket da han talte til et hav av tilhengere på Champ de Mars foran Eiffeltårnet søndag kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vet at mange franskmenn stemte på meg for å stanse ytre høyre. Jeg vil også takke dem og si til dem at deres stemme gir meg en plikt, sa Macron.

– Mine tanker går også til dem som ikke stemte, til dem som ikke klarte bestemme seg, til dem som stemte på Marine Le Pen. Jeg forstår hennes skuffelse i kveld, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Tilhengere av Frankrikes president Emmanuel Macron lytter til seierstalen hans søndag kveld. Foto: Rafael Yaghobzadeh / AP
Tilhengere av Frankrikes president Emmanuel Macron lytter til seierstalen hans søndag kveld. Foto: Rafael Yaghobzadeh / AP

Spår venstredreining

Forsker Pernille Rieker ved Nupi tror Macron vil bevege seg mer mot venstre for å tekkes velgergrupper på venstresiden.

– Macron kommer opprinnelig fra Sosialistpartiet, men har ført en politikk som oppfattes mer som sentrum-høyre. Fremover vil han kanskje snu seg mer mot sentrum-venstre slik at han i mindre grad oppleves som de rikes president, sier Rieker.

Det kan blant annet komme til uttrykk gjennom valg av statsminister, tror hun.

– Hvis man ser på de økonomiske parametrene, har Macron oppnådd ganske mye. Arbeidsledigheten er den laveste på 15 år, og kjøpekraften er styrket, så der handler det om å fortsette jobben han har startet, sier Rieker.

– Men han må kanskje fremstå mer lyttende og velge en statsminister som har en annen profil enn ham i og med at han er såpass mislikt i Frankrike. Kanskje en grønn profil, slik mange unge velgere har etterlyst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye allianser

Macron må også forberede seg på at både ytre høyre og venstre vil forsøke å samle seg til bredere bevegelser i årene fram mot neste valg, mener Varma i European Council on Foreign Affairs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ytre venstre, ledet av Mélenchon, og La France Insoumise (LFI) har ambisjoner om å danne en stor, venstreorientert union med De Grønne (EELV), Kommunistpartiet (PCF) og Sosialistpartiet (PS).

– På den andre siden av det politiske spekteret er det mer tvetydig: En del av høyresiden har allerede sluttet seg til Macron, men den andre delen vil måtte bestemme seg for om de vil slutte seg til Eric Zemmour eller danne et annet stort, mainstream høyreparti.

Thriller-valg i juni

Mye avhenger imidlertid av hvordan Macrons parti gjør det i valget på ny nasjonalforsamling i juni og om han får en statsminister fra eget parti eller fra opposisjonen, understreker Rieker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Støtten han får der, er avgjørende for hvem han kan velge som statsminister, sier Rieker.

Etter presidentvalget i 2017 gjennomførte Macron en rekke store reformer som kulminerte i massive protester og gule vester-bevegelsen året etter.

Rieker tror det er mulig at noe lignende kan skje igjen.

– Upopulære reformer kan skape nye bølger med gule vester og andre protester som er vanskelige å håndtere. Det skal man ikke se bort fra, sier Rieker.