Legenden om «de rødhårete kjempene»

Før den hvite mann erobret Amerika bodde amerikanske urfolk spredt utover det store kontinentet.

På vestsiden av landet, i områdene vi i dag kjenner som California, Nevada og Oregon, holdt den nordlige Paiute-stammen til.

Det er fra denne stammen legenden om «de rødhårete kjempene» kommer fra.

Kvalt av røyk

Ifølge legenden skal disse kjempene, kalt Si-Te-Cha av paiuttene, ha vært svære, hvite, rødhåret kannibaler som ofte tok folk fra stammen deres for å spise dem.

Det skal ha vært en blodig krig mellom de to stammene, og til slutt skal paiuttene ha utslettet de rødhåret kjempene.

Ifølge historien skal paiuttene ha jagd kjempene inn i en hule, og deretter bombardert inngangen med brennende piler. Kjempene skal så ha blitt kvalt av røyk.

Mumifiserte levninger

Videre i historien skal området denne hulen befinner seg i ha blitt utsatt for et jordskjelv. Dette førte til at inngangen raste sammen, og fugler og flaggermus var de eneste som kom seg inn.

Disse fuglenes avføring la seg så i lag over disse kjempene. Dette laget med ekskrementer, også kalt guano, er et yndet gjødsel, så da det på tidlig 1900-tallet ble oppdaget en hule kalt Lovelock i Nevada, full av guano, ble det satt i gang utvinning at gjødselet.

Inne i hulen fant de titusener av gjenstander, deriblant to mumifiserte kjemper, en kvinne og en mann, med rødt hår, hevdes det. Den mannlige kjempen skal ha vært ca. 2,4 meter og den kvinnelige kjempen opp mot 2 meter lang.

Nevnt i bøker

Sarah Winnemucca Hopkins skrev trolig om de rødhårete kjempene. Foto: Wikipedia / Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=506540

Det hevdes også at det er de rødhårete kjempene som er beskrevet i boka «Life Among the Piutes: Their Wrongs and Claims» skrevet av Sarah Winnemucca Hopkins, tidligere talsperson for de nordlige paiuttene, og datter av tidligere høvding Winnemucca.

Hopkins, som døde på slutten av 1800-tallet, var en kjent forfatter og aktivist som levde for å lære bort og fortelle om paiuttene.

I boken sin beskriver hun en liten stamme med «barbarer» som spiste hennes folk, og som ble overvunnet av stammen hennes.

Videre skriver hun at historiene sier at stammen de utryddet hadde rødlig hår, og at hun selv hadde noe av noe av håret deres da det hadde blitt overlevert fra generasjon til generasjon.

Hopkins nevner derimot ingenting om denne stammen skal ha bestått av kjemper.

Bryter ned legenden

«Kjempe»-aspektet av legenden er det flere som setter spørsmålstegn ved.

Historiker Adrienne Mayor mener levningene i Lovelock-hulen verken er kjemper eller rødhåret. Foto: By Sufiji - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=84284520

Historiker i gammel vitenskap, Adrienne Mayor, skriver i sin bok «Legends of the First Americans» at Si-Te-Cahene kan ha blitt beskrevet som gigantiske fordi de første levningene som ble gravd frem var en mann, og at den da var så mye større sammenlignet med de mye mindre, og tilsynelatende kvinnelige, skjelettene.

Hun mener også at gründerne som satte opp utstillinger for turister i Lovelock-området, kan ha kommet opp med ordet «kjemper» for å skape interesse.

Mayor diskuterer også det rødlige håret i boka si, og påpeker at hårpigmentet ikke er stabilt etter døden. Hun skriver at ulike faktorer som for eksempel temperatur og jord, kan være med på å gjøre eldgammelt svært mørkt hår rustrød eller til og med oransje.

Levninger fjernet i respekt

Da utvinningen av guano startet i 1911, skrev en av de første gruvearbeiderne, James H. Hart i en skriftlig rapport at de på omtrent fire fot dyp fant en mumifisert kropp av en mann med rødt hår som nesten var to meter høy. Det hevdes også at de hadde funnet flere bemerkelsesverdige store fibersandaler.

Dessverre gikk noen av de menneksleige levningene og gjenstandene tapt og ødelagt det første året med gruvedrift.

Noen av de gjenværende gjenstandene og et par hodeskaller befinner seg nå i Humbolt Museum i Nevada.

Disse gjenstandene har tilhørt det amerikanske urbefolkningen og kan dateres tilbake til 2000 år f.Kr. På sin hjemmeside skriver museet at levningene som ble funnet sammen med disse gjenstandene har vært undersøkt, og at selv om de var litt mer robuste, så var de ikke høyere enn normale størrelsesparametere.

Tidligere hadde Humbolt museet visning av noen av levningene fra Lovelock-hulen. Denne har de i ettertid fjernet i respekt for den amerikanske urbefolkningen, skriver de.