Angrepene mot Kyiv har stilnet, men fortsetter andre steder

Etter tirsdagens forhandlingsmøte i Istanbul lovet Russland å trappe ned angrepene mot den ukrainske hovedstaden og byen Tsjernihiv.

– Natten var relativt rolig, men lyden av sirener og skuddveksling kunne høres fra kamphandlinger rundt byen, opplyste Kyivs varaordførere Mykola Povoroznyk onsdag formiddag.

Angrepene mot Tsjernihiv fortsatte imidlertid med uforminsket styrke, ifølge guvernøren i regionen, Viatsjeslav Tsjaus.

– Tror vi på det? Selvsagt ikke, skrev han i en kommentar til det russiske løftet onsdag.

Russiske styrker angrep også langs fronten i Donetsk-region, og det pågår også harde gatekamper i Mariupol og rundt den okkuperte byen Kherson.

Ifølge britisk etterretning har Russland trukket noen styrker tilbake til Hviterussland, men neppe for å omgruppere.

Framgang

Under tirsdagens forhandlinger i Istanbul ble det «definitivt gjort framgang», sier Ihor Zjovkva ved president Volodymyr Zelenskyjs kontor.

Ifølge ham lyttet de russiske utsendingene for første gang til det ukrainerne hadde å si i stedet for bare å komme med ultimatum.

President Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov hevder derimot at det ikke kom noe lovende ut av samtalene.

– Vi kan ikke si at det var lovende eller ble gjort noe gjennombrudd, sa han onsdag.

I kontrast

Uttalelsen står i kontrast til det den russiske forhandlingslederen Vladimir Medinskij sa etter møtet.

– Diskusjonene med den ukrainske delegasjonen har vært konstruktive og meningsfulle, sa han.

Samtalene fortsatte ikke onsdag, ettersom de to delegasjonene reiste hjem for å konsultere sine respektive regjeringer, opplyste Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu.

Det er ikke kjent når og hvor den neste forhandlingsrunden finner sted.

Flyktninger

Mens kampene fortsetter i Ukraina, har antallet ukrainere som har flyktet fra landet, nå passert 4 millioner. De aller fleste av dem er kvinner og barn.

2,3 millioner ukrainere har funnet veien til Polen, men mange av dem har fortsatt derfra til andre land.

– 4 millioner på fem uker, oppsummerte FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi på Twitter onsdag.

Moldova, Europas fattigste land, har tatt imot 387.000 flyktninger, og Norge har tilbudt seg å hente 2.500 av dem. De første ventes å ankomme neste uke.

Utlendingsdirektoratet (UDI) tror imidlertid at 35.000 ukrainere vil komme hit på egen hånd, og regjeringen har jobbet med beredskapsplaner for å kunne håndtere opp mot 100.000.

Norge advarer

Norge advarte tirsdag i Sikkerhetsrådet om at flyktningene fra Ukraina er svært sårbare. FN-ambassadør Mona Juul viste til at det kommer urovekkende meldinger om menneskehandel.

– Dette må straks tas tak i av alle, både av FN og av mottakslandene, sa Juul.

Hun advarte også mot bruk av seksuell vold som våpen under den russiske invasjonen av Ukraina.

– Krigen øker risikoen for seksuell og kjønnsbasert vold, inkludert seksuell vold brukt som en taktikk i krigføringen. Dette gir grunn til stor bekymring, sa Juul.

Krigsforbrytelser

FNs menneskerettsråd har utpekt nordmannen Erik Møse til å lede utvalget som skal granske mulige menneskerettsbrudd under den russiske invasjonen.

Han ledet Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda fra 2003 til 2007, og har også fartstid som dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg og Høyesterett i Norge.

Med seg får Møse den bosniske menneskerettskommissæren Jasminka Dzumhur og Pablo de Greiff fra Colombia.

34 år gamle Julia gråter i fortvilelse over ødeleggelsene de russiske angrepene har forårsaket i Brovaryj utenfor Kyiv tirsdag. Foto: AP / NTB Foto: Rodrigo Abd / AP